FOR DU GUD, HAR ALLTID PLANEN KLAR..

Foto: Maria S. Ånonsen

FOR DU GUD, HAR ALLTID PLANEN KLAR…

Livet er underfullt, planer endrer seg. Ikke alt blir som man har tenkt eller planlagt. Selv synes jeg ikke det alltid er like lett å godta eller forstå at ting ikke blir slik jeg først hadde tenkt. Er det en mening med alt som skjer? Har Gud en plan med alt i livet vårt? Store, vanskelige spørsmål. Særlig livets motgang har fått meg til å tenke på dette. Finnes det virkelig en mening med det vonde som har skjedd meg, og skjer andre mennesker. Jeg klarer ikke å forstå eller tro at Gud har en plan med absolutt alt, men jeg tenker at det som skjer meg kan brukes til noe meningsfullt. For meg blir det bedre å tenke sånn. Årene mine med angst har lært meg mye, en lærdom jeg ikke ville vært foruten. Således tenker jeg at det ikke har vært en mening med det vonde som har skjedd i livet mitt, men at jeg i dag bruker livserfaringene til noe meningsfullt.

Igjen står jeg overfor et veiskille i livet mitt. Veier jeg startet å gå på endrer seg. Endrer seg selv om ikke jeg har lyst til å følge med. Endrer seg selv om ikke jeg forstår hvorfor det måtte bli sånn. Endrer seg selv om jeg føler at Gud kaller meg til noe annet. Da er det ikke enkelt å lene seg tilbake å stole på at Gud har full kontroll, at Gud har planen klar. Alle hvorfor’ene er mange, svarene er ikke alltid like lett å se, eller forstå. Jeg prøver å vandre i tillit til at Gud vet alt og ser litt lenger enn meg. Samtidig er endringene vanskelige å ta inn over seg og akseptere når roen for alternativene ikke er tilstede enda, men jeg venter. Venter på at Gud skal legge ned en ro i meg for at den nye veien jeg skal gå på er den rette vei..

DEN RETTE VEI

Livet endrer seg
Veier du går på endres
Litt svinger hit og dit
Litt lys og litt mørke
Hva er den rette vei?
Gud, vis meg hvor jeg skal gå
Vis meg dagens vei
Hjelp meg å gå
Hjelp meg å stole på at du vet best

Livet endrer seg
Tanker jeg tenker endres
Fra undring til trygghet
Fra spørsmål til svar
Hva er den rette vei?
Gud, vis meg hvor veien går
Vis meg livets vei
Hjelp meg å forstå
Hjelp meg å stole på at du går med
På den rette vei

Har du Gud, planen klar?

VI ER UNDERVEIS

«Å være troende er ikke å være kommet fram, men å være underveis».

Dette er dagens lille vers på årskalenderen vår skrevet av Ragnhild Bakke Waale. Troen, livet, ja det handler begge deler om å være underveis tenker jeg. Noen har sagt at livet er det som skjer mens vi legger andre planer. Vi er underveis. Å tenke at livet er det som skjer oss, at troen handler om å være underveis trenger ikke nødvendigvis bare å være lett. Jeg husker at jeg for noen år siden lengtet etter det 200% optimale lyset hvor ingen smerter eller utfordringer var. Lengtet etter et sted der det ikke var vonde følelser. Lengtet etter en Gud som bare kjentes nær hele tiden. Etter litt livsvandring forstod jeg at det jeg lengtet etter ville jeg aldri oppnå. Det fantes ikke. Livet er å være underveis. Troen er å være underveis. Livene rommer både med- og motgang. Uten de vonde og krevende følelsene kan jeg heller ikke sette pris på de gode. Da innså jeg at livet mitt var der det skulle være. Livet var her og nå. Jeg eide livets frihet. Tok i mot det dagene mine måtte bringe. Her og nå. Vi er underveis.

Her og nå
Hvert et minutt
Hver en time
Hver en dag
Livet er nå
Vi er underveis

Her og nå
Til alle tider
Til alle dager
Til alle ting
Troen lever nå
Vi er underveis

Her og nå
Dager tas imot
Dager leves
Dager streves
Livet er nå
Vi er underveis

Her og nå
Gud går med
I livet
Gjennom livet
Fram til målet
Livet er nå
Vi er underveis
Ikke alene
Sammen
Med andre mennesker
Med Gud
Vi er underveis

EN TIRSDAGS MORGEN I SOLSKINNET PÅ TUR I FURUSKOGEN

På Mp3’en min synges «shine upon me Lord». Mellom trærne treffer solstrålene meg. I snøen blinker snøkrystallene. Det er som om Gud er tilstede der og da. Lyser på meg og får meg til å skinne litt ekstra der jeg går. Smiler litt varmt og kjenner jeg. Sammenhengen, bildet skapt av sangen og solstrålene skaper et lite magisk øyeblikk midt i skogen. Et øyeblikk hvor jeg kjenner at jeg lever litt ekstra liksom. Et øyeblikk hvor jeg og Gud går litt tydeligere sammen her dypt inne i skogen.

Jeg går i dyp snø. Veldig dyp snø kjenner jeg på energien jeg må bruke på å ta de litt store stegene. Noen har gått her før meg. Jeg prøver å gå i forsporene, men de passer ikke helt. Noen litt for store, andre litt for små. Stegene for lange eller for korte. Jeg må jobbe for å holde balansen til tider. Faller litt også, ler og får tanker igjen. Jeg tenker at man må gå sin egen vei. I andres fotspor vakler jeg. Finner meg ikke helt til rette, det er så mye som ikke passer. Alle vandrer vi hver vår vei. Løser ting på ulike måter. Er opptatt av ulike ting. Sammenhengen, bildet skapt av vaklingen på stien og fotsporene skaper et lite magisk øyeblikk midt i skogen. Et øyeblikk hvor jeg kjenner at jeg lever litt ekstra liksom. Et øyeblikk hvor det blir tydeligere at man må gå sin egen vei. Sin egen vei med livet sitt og sin egen vei med Gud.

En tirsdags morgen på i solskinnet på tur i furuskogen. En tur med tanker og en tur til ettertanke. En tur med meg selv og en tur sammen med Gud. Jeg lever, og jeg vandrer. Vandrer min vei.

GUD HAR IKKE LOVET OSS….

Foto: Dora S. Stendal

GUD HAR IKKE LOVET OSS

Gud har ikke lovet oss et liv uten motgang,
men han har lovet å gå med oss.

Gud har ikke livet oss et liv uten kamp,
men han har lovet å kjempe med oss.

Gud har ikke lovet oss et liv uten tårer,
men han har lovet å tørke de.

Gud har ikke lovet oss et liv i forutsigbarhet,
men han har lovet å veilede underveis.

Gud har ikke lovet oss et liv uten tunge steg,
men han han har lovet å bære når det trengs.

Gud har ikke lovet oss et liv uten motgang,
men han har lovet å gå med oss hver dag.

På tross av livets mange hvorfor, smerte, tårer og kamp er Gud der. Han går med hvert steg, også når vi føler at han ikke er der. Tenner lys i vårt mørke. Holder håpet levende. Vandrer sammen med oss. Av og til kan jeg tenke at kunne bare livet gå litt mer som jeg hadde planlagt eller ønsket. Da kan Gud kjennes alt annet enn nærværende. Bønnene handler lite om takk og lovsang, men mer om hvorfor Gud. Mange dager er det ikke bønner i det hele tatt. Men Gud tåler det og, tåler meg. Tåler meg der jeg er. Den usminkede sannheten. Vandrer der trofast ved min side og glemmer meg ikke. Han har ikke lovet oss et liv uten motgang, men han har lovet å gå med oss. Det kan vi hvile i, det kan vi stole på og det kan vi ta i mot som en gave. En gave fra en Gud som er ufattelig glad i oss. Vi trenger ikke prestere noe, kristenlivet handler ikke om det, men om å ta i mot denne gaven. Ta i mot gaven om en Gud som går med.

LIVET ER INGEN DANS PÅ RØDE ROSER

Foto: Silje M. Skrede

Man kan ikke nyte de vakre blomstene hvis man ikke stikker seg litt på
tornene først. For å kunne kjenne gleden, for å kunne glede seg skikkelig
må man også ha kjent smerten. Intet liv går på skinner. Livet går opp og
ned. Ingenting er linjeforma. Dette er i alle fall mine erfaringer, på godt
og vondt kan jeg vel si, men livet har lært meg mye. Av og til kan en hump
i veien, et steg i grøfta overraske meg. Det viktige da er å holde motet
oppe. Tenke positive tanker slik at det positive kan gro. Jeg vet det ikke
er lett, og jeg er ingen ekspert. Livet mitt inneholder mange
hverdagsengler som jeg har kalt de før. Venner, engler som er der med en
ekstra utstrakt hånd når jeg trenger det, et ord til oppmuntring og trøst.
De er med på å få rosene i livet mitt til å blomstre igjen. Livet er ingen
dans på røde roser.

Dag etter dag
Steg for steg
Jeg vandrer i visshet
Med tro på håpet
Lyset
Livet er ingen dans på røde roser
Inneholder det gode og det vonde

Tanke etter tanke
Følelse for følelse
Jeg vandrer i trygghet
Med tro på endring
Forandring
Livet er ingen dans på røde roser
Inneholder latter og tårer

Time etter time
Minutt for minutt
Jeg vandrer i tillit
Med tro på nytt mot
Forståelse
Livet er ingen dans på røde roser
Inneholder medgang og motgang

VEIEN BLIR TIL MENS MAN GÅR

Foto: Silje M. Skrede

VEIEN BLIR TIL MENS MAN GÅR

Et steg på veien
På livets vei
Muligheter og valg
Et steg av gangen
Her og nå
Dagen er i dag

Et ord på veien
På livets vei
Åpner og gleder
Et steg av gangen
Her og nå
Ordene betyr noe i dag

En tanke på veien
På livets vei
Ideer og følelser
Et steg av gangen
Her og nå
Tankene må tenkes i dag

En hånd på veien
På livets vei
Støtter og hjelper
Et steg av gangen
Her og nå
Hendene må strekkes ut i dag

Et steg på veien
På livet vei
Håp og framtid
Et steg av gangen
Her og nå
Dagen er i dag og den er din.

Dagen er i dag, den er din og full av muligheter. Ikke alle dager blir slik som vi hadde tenkt. Ikke alle planer ender opp slik vi hadde planlagt. Ikke alle steg ender opp på den veien vi først hadde tenkt å gå. Livet er fult av forandringer. Fult av endringer. Noe av det viktigste jeg har lært i terapien er å være tilstede HER OG NÅ. Ta et steg av gangen. Leve dagen i dag. Ikke bekymre meg for morgendagen, men leve i dag. Noen ganger, eller faktisk ganske ofte synes jeg må vi ta valg som også gjelder for mer enn akkurat dagen i dag. Det kan være vanskelig. Utfordrende og usikkert. Det er ikke alltid like lett å vite hva som er best. Til tross for det må vi allikevel velge, og så må vi gjøre det beste ut av det. Jeg lærer stadig. Dagen er i dag og den er min, og den er din. Skap dagen til det du vil, til det du trenger og har behov for. Gjør dine valg og tenk at de er begrunnet i at du synes det var det beste utgangspunktet. Ja, så kan det hende at det endrer seg og du ser tilbake og tenker: hvorfor valgte jeg som jeg gjorde. Livet er en lang skole og vi lærer stadig. Det gjør jeg. Lykke til på livets vei. Ta et steg av gangen og vær tilstede her og nå, veien blir til mens du går.

IKKE ALLE DAGER ER LIKE

Foto: Silje M. Skrede

IKKE ALLE DAGER ER LIKE

Solskinnsdager
Livet fylles med glede
Lek og latter
Framgang
Jeg flyter med
Livet leves
Gode dager
Dager som livet rommer
Jeg vandrer
Vandrer frimodig og lykkelig
Ikke alle dager er like
Livet rommer alle mine dager

Regnværsdager
Livet fylles med tårer
Smerte og sorg
Motgang
Jeg strever med
Livet kjempes
Vonde dager
Dager som livet rommer
Jeg vandrer
Vandrer tungt og strevende
Ikke alle dager er like
Livet rommer alle mine dager

Håpsdager
Livet fylles med håp
Tro og muligheter
Framgang
Jeg føres med
Livet bæres
Håpefulle dager
Dager som livet rommer
Jeg vandrer
Vandrer tillitsfullt og trygt
Ikke alle dager er like
Livet rommer alle mine dager

Jesus sier kom til meg du som strever og jeg vil gi deg hvile. Han vil gi ro. Han trøster når du gråter. Det er godt å være to. I gleder og sorger går han med. Ikke alle dager er like er en påminnelse om at livet rommer så mye. Den rommer gleden og sorgen. Den rommer tårene og latteren. Den rommer framgang og motgang. Det ene utelukker ikke det andre. Gud rommer også hele livet. Rommer oss. Rommer det som våre liv bærer preg av hver eneste dag. Man får alltid en ny sjanse hvis man har valgt feil. Han har en stor tabbekvote. Bare tenk på fortellingen om den bortkomne sønnen. Han ba om arven sin. Reise ut i verden og ville friste lykken. Etter en stund hadde han ikke mer penger igjen og valgte å vende hjem. Hjemme møter en far han som er ubeskrivelig glad for å ha han tilbake. Man kan alltid komme til Gud. Selv har jeg mange ganger tenkt at dette skal jeg klare uten Gud og så har jeg vandret frimodig og håpefullt ut i verden. Men gang på gang må jeg vende tilbake og si: Gud jeg trenger deg og kan ikke gå alene. Han rommer meg og alle mine dager. Ikke alle dager er like, men Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Godt at det er noe som står fast og er urokkelig. I det hvilen en stor trygghet. Ikke alle dager er like. Ta vare på deg selv. Gi deg selv det du trenger i med- og motgang. Stol på at du har en som alltid går ved din side.

KILDER TIL HÅP

KILDER TIL HÅP

Et lys i mørket
Et håp
En utstrakt hånd
Tillit og respekt
Anerkjennelse
Håpet en kilde til liv

Et lys i dagen
Et håp
En bærende styrke
Nærhet og trygghet
Verdi
Håpet en kilde til liv

Et lys i framtiden
Et håp
En indre kraft
Stryke og tro
Veiviser
Håpet en kilde til liv

Hva er dine kilder til håp? Hvor finner og ser du håp? Jeg lyttet tidligere i uken til et innlegg hvor det ble sagt at i dybdepsykologien knyttes håpet til tilliten til selve livet og menneskene i det. Det er viktig å holde håpet oppe. Det er viktig å ha fokus på håp som en faktor i terapi. Det er i møtet mellom oss at håpet kan bli styrket, det er i alle fall min erfaring. Å være i et Jeg og Du forhold gir en god følelse. En god tilknytningserfaring. Møtes med respekt, tillit og tilstedeværelse er viktige elementer som kan styrke håpet. Håp kan være forankret i så mangt. I en tro, i muligheter, i ønsker og drømmer. Selv har jeg i tunge perioder i livet mitt måtte forankre håpet mitt i andre. I håpsbærerne som jeg kaller de. Det er mennesker som holdt håpet oppe for meg når jeg ikke klarte det selv. Mennesker som formidlet en trygg tilstedeværelse, en trøst om at dette kommer du gjennom. En trøst i at hver ny dag har ny nåde. Jeg sprø igjen: Hva er dine kilder til håp? Jeg har vært og er stadig på vandring etter mine kilder. Men jeg vet hvor jeg har de og det er til stor trøst og hjelp på min livsvandring. Finn dine kilder til håp.

GI MEG MOT

Foto: Silje M. Skrede

Gi meg mot
Mot til å gå
I sjelens landskap
I mitt indre
Mot til å gå
Inn i følelsene mine
Inn i gleder og sorger
Jeg vil gå

Gi meg mot
Mot til å se
I det hjertet rommer
I mitt indre
Mot til å se
Inn i følelsene mine
Inn i smil og tårer
Jeg vil se

Gi meg mot
Mot til å forstå
I endringens mulighet
I mitt indre
Mot til å forstå
Inn i følelsene mine
Inn i ord og tanker
Jeg vil forstå

Gi meg mot
Mot til å håpe
I framtidens lys
I mitt indre
Mot til å håpe
Inn i følelsene mine
Inn i liv og tro
Jeg vil håpe

Vi trenger mot. Mot til å se, mot til å forstå og mot til å skape nødvendig endring. Motet vokser seg større når man våger. Våger å ta nye steg. Våger å tenke nye tanker. Våger å se inn i landskap i sitt indre som kan bære preg av både smerter og lengsler. Jeg har fått noen tilbakemeldinger opp gjennom min vandring i forhold til at jeg er modig. Om jeg beskriver meg selv som så modig vet jeg ikke, men jeg er en person som våger å gå inn i ting i stedet for å gå rundt. Er ikke redd for en utfordring. Tar et steg og gjør det beste ut av det, er min holdning i møte med det ukjente. Jeg har hatt tatt noen valg på veien som har gjort at jeg har måttet gå noen steg ekstra når jeg ikke hadde nok mot til å gå rett inn i ting, men jeg har lært av de erfaringene også. Hvordan får vi motet til å vokse da? Hvor finner vi styrke? Svarene er individuelle tenker jeg, og det må de ha lov til å være også. Hos meg har nok mye av motet kommet fra ønsket om endring. Ønsket om at jeg ikke ville ha det slik som jeg hadde det. Samtidig har jeg hatt mennesker rundt meg som heiet på meg. Trodde på meg. Lyttet til meg. Anerkjente følelsene mine og gav håp. Relasjoner som styrket motet mitt. La oss bli utrustet av mot på vår vandring. La oss heie på hverandre og gi hverandre mot. Vi trenger det for å vandre videre.

GÅ MED GUD

GÅ MED GUD

Jeg vandrer
Livet mitt er en vandring
En vandring med Gud
Ikke et steg er jeg alene
I trygghet og tillit
I mørke og lys
Vet jeg at Gud går med
Jeg legger mitt liv og
min vandring i Guds hender
Jeg velger å gå med Gud

Vi vandrer
Livet vårt er en vandring
En vandring med Gud
Ikke en dag er vi alene
I sannhet og rettferdighet
I sorg og glede
Vet vi at Gud går med
Vi legger vårt liv og
vår vandring i Guds hender
Vi velger å gå med Gud

Jeg vandrer
Livet mitt er en vandring
En vandring med Gud
Ikke noe sted er jeg alene
I tro og håp
I liv og død
Vet jeg at Gud går med
Jeg legger mitt liv og
min vandring i Guds hender
Jeg velger å gå med Gud

Livene våre er en vandring. Stadig legger vi ut på nye veier. Noen kjenner vi fra før av mens andre er i nytt farvann. Jeg ble kristen som 16 åring og valgte å gå med Gud. Jeg ønsket en medvandrer. En medvandrer som aldri ville svikte. En trofast venn som ikke går fra meg uansett om jeg skulle komme litt på avstand fra han. Han elsker meg og vil meg det beste i livet. Det er godt å gå med Gud. Det er godt å gå sammen med en sånn venn. Trofast og full av nåde. Jeg føler meg omsluttet. Alle mine steg på veien. Alle mine bekymringer og uroligheter. Alle mine forventninger og drømmer. Alle mine håp og lengsler. Ja, alt kan jeg dele med han og så vandrer han trofast sammen med meg gjennom alt. Jeg er aldri alene. Det er ikke alltid like lett å kjenne og forstå at Gud er der sammen med meg, det skal jeg ærlig innrømme. Ikke alltid der og da når jeg står midt i noe, men i etterkant når jeg ser tilbake. Ser på det som skjedde. På hvordan det ble og hvorfor akkurat slik, så ser jeg Gud. Ser at han var der sammen med meg. Sviktet ikke. Bar meg når jeg ikke klarte stegene selv. Bar meg når jeg var for trett. Jeg kom meg igjennom det som livets vandring førte meg ut i. Med stor frimodighet skriver jeg om dette for å formidle storheten i Gud. Storheten i å gå med Gud. Vandrer du med Gud?