Kirkemaleriene

Jeg løfter blikket oppover
Maleriene i taket møtte meg og jeg kjente på en hellighet
Gud møtte meg
Maleriene i kirketaket viste Guds liv og ga et blikk på hvem Gud er
Sorger og gleder
Historier om smerte, prøvelser og fortvilelse
Historier om glede, under og kraft
Jeg kjente på paralleller til mitt eget liv
Ikke et strømlinjeformet liv, men et liv med sorger og gleder
Dager med uforståelig smerte, tårer og et hjerte som roper hvorfor
Dager med glede, kraft og et hjerte fylt av styrke
Jeg forstod noe om livet der jeg satt under kirkemaleriene
Alt i livet hviler i at Gud tåler å se, høre og vite
Sorger og gleder
Gud møtte meg under kirkemaleriene

Hver gang jeg sitter i Oslo domkirke lar jeg meg berta av maleriene i taket. Torsdag denne uken satt jeg stille i kirkebenken. Øynene gikk mot taket og jeg kjente på et hellig øyeblikket. Historier fra et liv. Gud ble menneske. Han opplevde sorger og gleder. Han vet hva det vil si å være menneske. Han forstår oss, ser oss og ønsker å vandre gjennom livet sammen med oss. Være der sammen med oss i sorger og gleder.

(Bildet er hentet fra kirken.no)

UNDER DINE VINGER GUD

UNDER DINE VINGER GUD

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg her under dine vinger.
Kryper i sammen
Tett inntil
Kjenner at nåden gjør meg varm
Den trøster meg
Den styrker meg

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg her under dine vinger.
Strekker meg ut
Lener meg
Kjenner at du gir meg kraft
Det gir håp
Det gir mot

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg i deg.
Holder meg fast
Slipper ikke
Kjenner at du vandrer med
Du viser vei
Du leder

Jeg forstår ikke alt Gud, er et dikt basert på noen tanker i meg omkring behovet for å forstå det som skjer. Det oppleves til tider utfordrende å oppleve usikkerhet, motgang og veivalg, og ikke vite eller forstå hva som tjener til det beste. Eller hva som skal til for å endre kurs og få det bedre. Midt i alt dette kan jeg hvile meg i Gud. Hvile i at Han har kontrollen. At han vet det jeg ikke vet. Det er vanskelig å gi fra seg all kontroll, men samtidig har livet lært meg at jeg makter lite uten Herren. Jeg trenger han og klarer ikke vandre uten han. Der er håpet. Der er troen. La oss hvile oss i Gud.

JEG VIL KJENNE DEG

Jeg sitter her
Fossens lyder og vannets brusen
Kraften
Omslutter meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en sånn kraft at jeg ikke kan unngå å kjenne han i livet mitt
Hans styrke
Hans nåde gitt for meg og til meg
Som fossens kraft og vannets brusen
Gud, bare du
Rør ved meg
Jeg vil kjenne deg
Du er alt hva jeg vil ha
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg vandrer her
Broens bevegelser og dens sammenbinding
Overgangen
Gir meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en så sterk bro at livet bindes sammen
Hans veiviser
Hans veiledning gitt for meg og til meg
Gud, bare du
Vis meg
Jeg vil følge deg
Jeg vil gå dine veier
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg gikk en tur i går og bildene på hvordan jeg også vil kjenne Gud i livet mitt møtte meg gjennom naturens bilder. Jeg er glad i våren. Alt som spirer og gror. Livet som våkner til live igjen etter en vinter i dvale. Sterkt å tenke på at slik er det også med enkelte rom i livene våre. I blant opplever vi noe som smerter for oss og som vi legger til dvale i våre indre rom. Så kan sorger vendes til gleder. Til ny vekst. Vi kan vokse oss sterke. Det er smertefullt når knopper brister, men så flotte de er når blomstene står i blomstring.

HERRE TIL DEG FÅR JEG KOMME

Foto: Silje M. Skrede

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tar i mot meg
Dine armer er åpne
Tar i mot
Omfavner meg
Ønsker meg velkommen
Herre, jeg kommer til deg

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tåler min smerte
Dine armer er åpne
Trøster meg
Omfavner meg
Ønsker meg hvile
Herre, jeg kommer til deg

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tar i mot min lovsang
Dine armer er åpne
Fyller meg
Omfavner meg
Ønsker meg velsignelse
Herre, jeg kommer til deg

Hvor stort er det vel ikke å ha en Gud som tar i mot oss uansett hvordan vi har det. Han tar i mot oss som vi er, med alt vi er. Dette diktet skrev jeg under et møte i går når vi sang sangen Herre til deg får jeg komme. En fantastisk sang. Sangen, musikken, lovsangen, tilbedelsen og klagesangen er en av mine største kanaler til nærvær hos Gud. Ofte tenker jeg smått om denne nærheten, men den er mer enn god nok. Jeg synger, han tar i mot. Jeg synger, han fyller meg med det jeg trenger. Vi kan gå til Han med alt. Han tåler og hans armer omfavner.

DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER

DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER

Hendene mine er svake Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er tom, kraftløs og rådvill
Jeg folder mine hender
Der ligger makten
Kraften i at jeg søker deg
Trenger deg
Der er makt i de foldede hender
Jeg kommer til deg Gud
Ber deg være nær

Hendene mine er foldet Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er svak, undrende og tankefull
Jeg folder mine hender
Der ligger svarene
Svarene som jeg trenger
Trenger på min vandring
Det er makt i de foldede hender
Jeg vil være din Gud
Ber deg være nær

Hendene mine trenger deg Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er uten mål, mening og håp
Jeg folder mine hender
Der ligger trøsten
Trøsten i at jeg ikke er alene
Du vandrer med meg
Det er makt i de foldede hender
Jeg trenger deg Gud
Ber deg være nær

Jesus tar i mot oss når vi vender oss til han. Han viser oss ikke bort. Lytter til oss, ser oss. Det er makt i de folede hender. Barbro Sulebakks morgenandakt på NRK i dag inspirerte meg til dette diktet. Til noen nye tanker. Takk for det Barbro. Gud har ikke lovet oss et problemfritt liv, men han har lovet å gå med hvert eneste skritt. Når vi ber til han, har han lovet å svare oss. Selv opplever jeg gang på gang at svarene hans ikke alltid kommer slik jeg har tenkt, ønsket eller håpet. Samtidig prøver jeg å hvile i at han som er allmektig vet hva som tjener meg best. Uten Guds hjelp klarer jeg ingenting. Jeg trenger han og han tar i mot meg. Slik som jeg er, med alt jeg er. Jeg er svak og Gud er sterk. Jeg ønsker å legge meg i hans hender.

BØNNESVAR

BØNNESVAR

Jeg ba Gud om å ta det som tynget
Se meg i min fortvilelse
Jeg ba Gud om å lege såret i meg
Omslutte det vonde
Jeg ba Gud om å befri meg
Gjøre meg hel

Gud hørte min bønn
Han så min smerte
Gud svarte på min bønn

I bønnens vinger ble jeg omsluttet
Varm
Alt gikk i rundt
Det var som om Gud tok det som tynget
Det var som om han fjernet min fortvilelse
Han lot såret mitt gro
Tok det vonde bort
Befridde meg

Gud takk for at du hørte min bønn
Takk for at du tok min smerte
Gud takk for at du svarte meg

Midt i fortvilelsen, midt i tårene, midt i angsten, midt i en kamp som tynget sa jeg til min venn: Kan vi be litt sammen? Vi ba. Jeg ba Kjære Far se meg. Jeg vet at du vandrer sammen med meg. Takk for at under dine vinger kan jeg finne ly. Så vet du kjære Far at jeg ikke ser og forstår mange av mine hvorfor. Du ser fortvilelsene over hvor du var når sårene ble laget i meg. Hvorfor beskyttet du meg ikke. Så ba vi videre. Kjære Far vær så snill å ta det som tynger bort fra meg. Befri meg og gjør meg hel. Mens jeg ba med øynene lukket steg det en enorm varme opp i meg. Alt snurret i rundt og føltes merkelig. Jeg ba min venninne om et glass vann, var redd så jeg klarte ikke helt å slippe taket i henne. Hva skjedde? Jeg sitter igjen med en følelse av at Gud kom og fylte meg. At Gud kom til meg og tok noe fra meg. Jeg sitter tilbake med en utmattelsesfølelse. En lettelse. En følelse av at Gud svarte min bønn. At han svarte vår bønn. En stor Gud. En stor gave. Våg å be, våg å komme usminket til han. Han tåler alle dine følelser. Takk Gud for det du gav meg i dag.

IKKE GLEMT, MEN I HJERTET GJEMT

Foto: Silje M. Skrede

IKKE GLEMT

Mitt i tåken
På vandringen med tunge skritt
I mørket som gjør utrygg
Der vandrer jeg
Jeg vandrer ikke alene
Jeg er ikke glemt av Gud
Han har gjemt meg i sitt hjerte

Mitt i regnet
Når livet presser på
I mørket som får tårene til å trille
Der vandrer jeg
Jeg vandrer ikke alene
Jeg er ikke glemt av Gud
Han har gjemt meg i sitt hjerte

Mitt i alt
Omslutter han med endeløs nåde
I alt som livet rommer
Der vandrer jeg
Jeg vandrer der med Gud
Jeg er ikke glemt
Gud har gjemt meg i sitt hjerte

I går deltok jeg på en fantastisk Høymesse med musikk av Bach i Oslo Domkirke. Inngangssalmen var Nåde, nåde utan ende. I første verset står det: «Gud oss ikkje gløymde, han oss i sitt hjarta gøymde». En sterk setning, en viktig påminnelse i mitt liv. Det inspirerte meg til å skrive diktet Ikke glemt. Når vi vandrer gjennom mørke, motgang møter oss, livet presser på så er det godt å kjenne på at vi ikke er glemt. At Gud har gjemt oss i sitt hjerte. Han bryr seg om oss og hans nåde ovenfor oss er endeløs. Hvilken trøst og hvilket håp. I hans hjerte er vi trygg og omsluttet. Han slutter aldri å elske oss. Vi er trygt ivaretatt. Takk Gud for at du ikke har glemt meg, men har gjemt meg i ditt hjerte.

FISKING FORBUDT

Foto: Silje M. Skrede

FISKING FORBUDT

Gud jeg trenger
Jeg trenger noe som kan glemme mine nederlag
Glemme mine feilsteg
Livet mitt inneholder en Gud som glemmer
En Gud som gir nye sjanser
Skaper et liv i frihet
Gud du kaster mine feilsteg i havets dyp
Jeg trenger noe som kan glemme mine nederlag
Glemme de for evig og alltid
Takk for at Jesus tok mitt sted
Takk for at det er fisking forbudt i havets dyp

Gud jeg trenger
Jeg trenger noe som kan slette ut mine synder
Slette de ut for alltid
Livet inneholder en Gud som tilgir
En Gud som gir nådeløs kjærlighet
Skaper et liv i raushet
Gud du kaster mine synder i havets dyp
Jeg trenger noe som kan slette ut mine synder
Slette de ut for evig og alltid
Takk for at Jesus har vasket med ren
Takk for at det er fisking forbudt i havets dyp

Gud jeg trenger
Jeg trenger hvile i tilgivelsen
Hvile i at jeg er frikjøpt
Livet inneholder en Gud som gjør fri
En Gud som bryter lenker
Skaper er liv i frihet
Gud du kaster mine feilsteg i havets dyp
Jeg trenger hvile i at jeg er frikjøpt
Frikjøpt for evig og alltid
Takk for at det er Jesus du ser i møte med meg
Takk for at det er fisking forbudt i havets dyp

Per Eriksen skrev mandag denne uken noen ord til ettertanke i avisen Vårt land under overskriften fisking forbudt. Dette ble en viktig påminnelse for meg, og inspirerte meg til å skrive dette diktet. Livene våre inneholder mange valg og noen ganger velger jeg feil. Velger å gjøre det som blir galt. Sier noe som ble dumt eller skuffende. Vi trår feil og er ikke fullkomne. Så har Gud gitt oss en gave. Syndenes forlatelse. Gjennom Jesu død på korset. Gjennom at Jesus bar all verdens synd er vi frikjøpte. Når vi har trått feil kan vi be Gud om tilgivelse og han møter oss med nåde og raushet. Vi settes i frihet og han kaster våre synder ned i havets dyp. I et dyp hvor det er fisking forbudt. Det er ikke få ganger jeg har måttet be Gud om tilgivelse og han møter meg med åpne armer. Samtidig føler jeg nok ofte at jeg ikke klarer legge det bak meg. Holder tilgivelsen? Når Gud har tilgitt meg burde jeg klare å tilgi meg selv også, noe jeg synes er vanskelig i blant. Ordene til ettertanke i avisen ble en viktig påminnelse for meg. En påminnelse om at jeg ikke får lov til å fiske i havets dyp etter feilstegene mine. Jeg kan legge de bak meg og gå frikjøpt videre. En stor gave. En gave gitt i kjærlighet. Takk Gud for denne gaven. Takk for at det er fisking forbudt.

GI MEG FRED I HJERTET

Foto: Silje M. Skrede

FRED I HJERTET

Min Gud gi meg
Gi meg fred i hjertet
Fred over mitt indre
Fred over mine valg
Valg som beriker og styrker
Send meg fred
Et indre omsluttet av deg

Min Gud la meg
La meg føle fred i hjertet
Følelse av ro
Følelse av trygghet
Trygghet over at du er med
Send meg fred
Ro over alt livet mitt inneholder

Min Gud send meg
Send meg fred i hjertet
Tanker til styrke
Tanker til trøst
Trøst i møte med sorg og smerte
Send meg fred
Styrk meg nåde og fred

Min Gud jeg ber deg
Ber deg skape fred i hjertet
Fred over nåtiden
Fred over livet
Livet som rommer med og motgang
Send meg fred
Velsign meg med din fred

Bønnen jeg ble møtt med i dag var Kjære Gud gi fred. Fred i hjertet. Ordene inspirerte meg til å skrive dette diktet. En bønn til Gud. En bønn med et ønske om at han skal skape nettopp dette. Ingen annen enn han kan gjøre nettopp dette. Han er en veileder. Han er en medvandrer. Han er en trøster. Han styrker. Han velsigner oss med sin Fred. I Johannes 14 vers 27 står det: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av anst og motløshet». Guds fred er en gave til oss. Min bønn i dag var «Gi meg fred».

JESUS ER DER I STORMEN

Foto: Silje M. Skrede

JESUS ER DER I STORMEN

Disiplene var urolige da det stormet på sjøen,
men Jesus var der.
Livets bølger slår mot land
Stormen suser omkring
Tårene renner som stritt regnvær
Solen er godt gjemt bak skyene
Midt i det urolige er Jesus
Han svikter ikke
Går med og holder oss oppe
Sender sin nåde

Disiplene var urolige da det stormet på sjøen,
men Jesus var der.
Livets vei er krevende
Stegene kan være tunge å gå
Veivalgene kan skape usikkerhet
Angsten omsluttende
Midt i det urolige er Jesus
Han svikter ikke
Går med og veileder
Sender sin styrke

Takk Gud for at du sendte oss Jesus. Takk Jesus for at du var med disiplene i stormen på sjøen. Takk for at du er med i mine stormer, i alle menneskers stormer. VI er ikke forlatt alene, du har lovet å gå med oss uansett. Kjære lesere av bloggen min. Dette er en gave. En gave man kan velge å ta i mot eller ikke. Det er en gave som er gitt oss. Gitt meg. Gitt deg. En gave uten krav, men i nåde, i kjærlighet. Ikke en eneste dag vandrer jeg alene. Jesus går med alle steg på veien, også når det for meg kjennes ut som om jeg vandrer alene så er han der. Uansett. Dette er en stor gave. Hvis du ikke har tatt i mot denne gaven så er det eneste du trenger å gjøre for å få den, å si: «Jesus her er jeg, jeg vil være din». Disiplene var urolige da det stormet på sjøen, men Jesus var der. Jesus er der for meg og han er der for DEG.