DU MØTTE MITT BLIKK
Dine øyne møtte mine
Du vågde se meg
Se meg som den jeg er
Jeg følte meg sett
Takk for dine øyne som så
Så meg
Dine øyne møtte mine
Du skapte en trygt rom
Trygghet for meg som den jeg er
Jeg følte meg omsluttet
Takk for dine øyne som så
Så meg
Dine øyne møtte meg
Du lyste velsignelsen over meg
Velsignet meg som den jeg er
Jeg følte meg elskverdig
Takk for dine øyne som så
Så meg
Dette diktet er inspirert av noe jeg opplevde i fjor høst. Under en tidebønn jeg deltok på møtte prestens øyne meg på en spesiell og god måte. Dette skjedde når hun skulle lyse velsignelsen. Øynene hennes gikk fra person til person i kapellet jeg var i. Så møtte øynene hennes mine. Jeg opplevde et lite hellig øyeblikk der og da. Følte at det var gode øyne som så. Øyne som på en god måte møtte meg og møtte meg som den jeg er. Skamfølelsen min ble borte. Jeg gråt der jeg stod og mottok velsignelsen og hun møtte allikevel øynene mine, og tålte meg. Vågde se meg og møte blikket mitt , midt i mine tårer og fortvilelse. Det er så ufattelig viktig å bli møtte med sånne gode blikk. Blikk som sier oss at jeg ser deg. Du kan være deg selv, jeg tåler deg.