DU ER DYREBAR

Foto: Dora Schmidt Stendal

DU ER DYREBAR

Du er dyrebar
Jeg ser på deg
Du er unik og vakkert skapt
Verdifull for ingen er deg lik
Våg å være deg selv
I dager fylt med glede er du dyrebar
I dager fylt med sorg og tårer er du dyrebar
Jeg ser på deg og er glad i deg
Glad i deg som den du er

Du er dyrebar
Jeg lytter til deg
Du er unik og enestående
Verdifull for ingen er som deg
Våg å være deg selv
I dager fylt med sang er du dyrebar
I dager fylt med tunge tanker er du dyrebar
Jeg lytter til deg og er glad i deg
Glad i deg som den du er

Du er dyrebar
Jeg gir omsorg til deg
Du er unik og elskverdig
Verdifull fordi det bare finnes en som deg
Våg å være deg selv
I dager fylt med mestring er du dyrebar
I dager fylt med feiltrinn er du dyrebar
Jeg gir omsorg til deg og er glad i deg
Glad i deg som den du er

Jeg besøkte en venninne i dag. Da jeg skulle gå sa hun til meg: «Lone, husk du er dyrebar». Øynene hennes møtte mine. Jeg kunne kjenne ordene helt inn i hjertet. Kjenne at de var sanne og ekte. At hun virkelig mente at jeg er dyrebar. At hun ville at jeg skulle huske på det uansett hvordan dagene er og hva livet rommer av med- og motgang. Noen enkle ord, men så viktige. Ord som fikk meg til å smile. Smile og kjenne glede fordi jeg ble sett av et annet menneske. Et menneske som bryr seg om meg. Ikke fordi jeg er perfekt eller fordi livet mitt bare inneholder solskinnsdager, men bryr seg om meg fordi jeg er den jeg er. Håper at du også kan ta til deg disse enkle men viktige ordene: «DU ER DYREBAR». For det er det du er. Unikt og vakkert skapt. Ingen er som deg derfor er du så unik i deg selv. Så ble jeg inspirert til å skrive dette diktet ut i fra min venninnes påminnelse til meg i dag om at jeg er dyrebar. Så gir jeg det videre til deg som leser. DU ER DYREBAR.

VERDI SOM DEN DU ER

Jeg fikk i går en påminnelse fra en venn om noe jeg hadde undervisning om i fjor vår, under et behandlingsopphold ved Vita avdelingen på Modum bad. Undervisning om Eksistenstriangelen. Utfordringen er tanken om hva det er som gir meg verdi som menneske. Hva former mitt selvbilde. Samtidig også hva det er som truer selvbildet.
– Er jeg en gjøre person?
– En ha/eie person?
– Eller en være person?

Mange setter sin verdi i det en gjør, noe jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Dette fører til følelsesmessige utfordringer når eksempelvis livet byr på motgang, eller en blir syk. Utfordringer fordi en ikke lenger klarer å leve opp til de normene som en har satt seg. Selvbildet blir truet. Truet fordi en føler at en mister verdi som menneske fordi en ikke kan gjøre/prestere så mye som før. Men det er ikke slik det skal eller bør være. En har ikke verdi som menneske i det en gjør, utretterer eller presterer. Verdien har en i kraft av den en ER. Selv må jeg til stadighet minne meg selv på nettopp dette. Ikke minst i perioder hvor jeg ikke makter så mye som jeg så gjerne skulle ønsket. Jeg, Du er like verdifull uansett. Verdifull nettopp fordi jeg og du er den vi ER.

VERDI SOM DEN DU ER

Du trenger ikke gjøre noe
Du trenger ikke prestere noe
Du trenger ikke yte noe
Du har verdi
Verdi som den du ER

Du trenger ikke si noe
Du trenger ikke mene noe
Du trenger ikke dele så mye
Du har verdi
Verdi som den du ER

Du kan gjøre det du vil
Du kan gjøre det du makter
Du kan ta det i ditt tempo
Du har verdi
Verdi som den du ER

Du kan si det du ønsker
Du kan mene det du gjør
Du kan ytre i frihet
Du har verdi
Verdi som den du ER

Du har verdi
Ditt selvbilde er formet av den du ER
Ikke i det du gjør
Ikke i det du har eller eier
Du kan bare være
Være deg som den du er
Du har verdi
Verdi som den du ER.

TANKER ETTER BRUKERMEDVIRKNINGSSEMINAR

Jeg har de siste to dagene vært medlærere på Høgskolen Stord/Haugesund, hvor jeg er student på tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Klassen min skulle ha brukermedvirkningsseminar og jeg fikk sammen med to av lærerne være med på planlegging og gjennomføring av dette. Kjekt å kunne dele av sin erfaringskompetanse. Sammen har vi reflektert over sentrale og viktige begrep som fremmer en god relasjon mellom tjenesteyter og tjenestemottaker, og som skaper grunnlag for brukermedvirkning. Jeg fikk dele av hva som har vært mine vendepunkt, hva var det som skapte endring hos meg og som gjorde at det vanskelige og angsten lettere å håndtere, leve med. Viktig å dele av sine erfaringer for å være med på alminneliggjøre psykiske vansker og formidle håp. Kjekt med tilbakemeldinger fra medstudentene om at det jeg formidlet skapte nye tanker til ettertanke. Utvikling skjer i dialog med andre mennesker.

Våg å være deg selv
Deg selv med alle dine sider
Deg selv med dine sorger og gleder
Deg selv med dine muligheter og begrensninger
Vær deg selv

Møt din neste med respekt
Respekt for deres behov
Respekt for deres håp og drømmer
Respekt for deres tanker og følelser
Vær respektfull

Andre trenger din nærhet
Nærhet ved en utstrakt hånd
Nærhet ut i fra mottakers ønsker og behov
Nærhet som skaper trygghet og håp
Vær nærværende

Alle eier sin egen frihet
Friheten om å være seg selv
Friheten til å mene og tenke slik en gjør
Friheten til å føle og uttrykke seg
Vær frihetsbevisst

Våg å være håpefull
Håpefull om muligheter i stede for begrensninger
Håpefull om at det finnes et lys i tunnelen
Håpefull for andre som trenger en håpsbærer
Vær håpefull

Jeg har lært så utrolig mye de siste to dagene. Viktige stikkord som ansvarliggjøring, respekt, trygghet og tillit, verdighet, holdninger, rollebevissthet, frihetsfølelse, tilstedeværelse, medmenneskelighet og mange flere har skapt viktige refleksjoner. Jeg tredde inn i en ny rolle med alle de følelsene og tankene det medførte, men jeg har blitt beriket. Beriket på erfaring. En rolle som skapte mersmak og jeg gleder meg til å fortsette arbeidet videre med å sette psykiske vansker på dagsorden. For husk alle har en mental helse.

ET LITE BLIKK PÅ BRUKERMEDVIRKNING

Jeg er i refleksjonsmodus i dag. Naturlig nok etter noen timer med planlegging av brukermedvirkningsseminar på Høgskolen. Spennende å innta en ny rolle som ”lærer”, utfordrende, men lærerikt.

Har brukermedvirkning blitt et popularitetsord? Et ord som hører med i alle planer og rapporter innen psykisk helsearbeid. Jeg er nok redd for at det i veldig mange tilfeller dessverre er et pent ord på et papir. Å ha rettet fokus på at helseforetaket, arbeidsplassen, behandlingstilbudet i en plan skal være brukerrettet og på brukernes premisser hjelper lite dersom det ikke gjennomføres i praksis. Hvem kan si noe om dette fungerer i praksis? Det er ikke styresmakter eller ledelsen i kommunene. Det er tjenestemottakerne det.

Tjenesteyterne har nok mange både egne og faglige utfordringer i møte med brukernes ønsker. En tilnærming basert på spørsmålet – ”Hva ønsker du av meg i dag?” tenker jeg at burde være helt logisk. Dersom ikke det er brukernes ønsker og behov som er det sentrale, hva skulle det da være? Når jeg er på jobb i møte med andre mennesker, er jeg da på jobb for egen del? Nei, jeg er der til ”hjelp” for andre. Og da er det vel de som bør bestemme hva denne hjelpen skal inneholde. Hva er det som gjør at mange er redd og tilbakeholden med slike spørsmål? Hva vil slike spørsmål medføre holdningsmessig og faglig?

Tenker at holdninger er et sentralt tema. I møte med mennesker i krise og som har behov for min hjelp, er min tilnærming, mine holdninger og min væremåte i relasjonen veldig sentralt. En MÅ møte mennesker med respekt, forståelse og empati. Jeg tenker at dette er viktige element for å kunne ivareta et brukermedvirkningsperspektiv. Mennesket er født med en egen fri vilje og det burde være en selvfølge at en skal kunne eie kontrollen og bestemmelsene over eget liv, sine behov og ønsker. Ville du likt å bli bestemt over? Svaret antar jeg at er Nei.

JEG ER MER ENN DET JEG ER AKKURAT HER OG NÅ

DU ER MER ENN DIN SYKDOM

La ikke det som er knust bli ødelagt mer.
La ikke det som smerter bli enda mer vondt
Livet er en kamp
Jeg er mer enn det jeg er akkurat her og nå

La meg se at livet rommer mer enn min fortid
La meg se at livet rommer mer enn her og nå
Livet rommer hele meg
Jeg er mer enn min sykdom

La gleden jeg kjenner på bli enda større
La innsikten jeg har fått føre til bedre forståelse
Livet er en reise
Jeg er mer enn det jeg er akkurat her og nå

Da jeg slet på det verste var det noen som sa til meg: “Lone, du er mer enn din sykdom”. Hva ligger egentlig i et slikt utsagt? Det er ikke så lett alltid å se lenger enn der en er akkurat her og nå. Når ting ser som mørkest og håpløst ut er det viktig å holde fokus på de små øyeblikk, de gode ting og se med håp fram mot en bedre framtid. Det er i alle fall en sannhet at vi som mennesker rommer mye. Vi bærer med oss en fortid, lever i en nåtid og har en framtid framfor oss. Alle tre dimensjonene påvirker hverandre. Hvordan jeg reagerer i dag er påvirket av erfaringer fra fortiden blant annet. Ja, jeg fant ut det at jeg var mer enn angsten, mer enn depresjonen min. Denne forståelsen hjalp meg til å se med litt større forståelse på meg seg selv og med et langt større håp. Et håp om bedring og endring. Hold fokus på muligheter i stede for begrensninger. Hold fokus på håpet i stede for mismotet. Hold fokuset på mer enn akkurat her og nå.

PLASS FOR ALLE

Etter flere år på “terapireise” og i endringsfokusert modus, er det godt å kjenne at livet mer og mer vender tilbake til sitt sanne jeg. Jeg kunne driste meg å skrive tilbake til normalen, men jeg ville spare meg for det. Og det med begrunnelse i at hva som er normalt, ikke kan defineres av noen andre enn en selv. Jeg reflekterer ofte over et samfunn som er opptatt av å sette normalitetsbestemmelser på ting. Plasserer oss i kategorier og båser. Jeg liker det ikke. Menneskesynet blir fort stigmatiserende da. Jeg tenker at det som er normalt for meg, ikke nødvendigvis er det samme som oppleves normalt for andre. Det er viktig at vi alle gir rom for forskjelligheten.

FÅR JEG VÆRE MEG?
Får jeg være meg som meg?
Være meg med mine positive og negative sider.
Være meg med mine tanker og følelser
Er det plass for hele meg?

Kan du styre hvordan jeg skal være?
Fortelle meg hva jeg skal mene og tro
Fortelle meg hva jeg skal gjøre og endre
Kan du ikke gi plass for at jeg kan være meg?

Får jeg være meg som meg?
Være meg med mine visjoner og drømmer
Være meg med mine muligheter og begrensninger
Er det plass for hele meg?

Alle skal ha rett til å være seg selv
Seg selv som den de ønsker å være
Seg selv som den de har mulighet for å være
Alle burde vi gi rom for forskjelligheten.

Ja , slik kan det gå. Min tanke omkring å skrive et blogginnlegg om mine opplevelse av at livet vender mer og mer “tilbake”, endret kurs mot en synliggjøring av at alle må få lov til å være seg selv. Men jeg brenner for et samfunn for alle, så det var nok derfor at det ble slik i dag. La oss ta vare på hverandre, ta vare på ulikhetene og ikke sette hverandre i båser og kategorier. Aller er unike, og jeg brenner for et samfunn hvor det er plass for alle.