DET SATT TO FUGLER PÅ EN GREN

Brodert av min søster Dagrun som barn

Det møttes to fugler på en gren
Gud hadde ført de sammen der
Som en gave i omsorg og trygghet for hverandre

Det satt to fugler på en gren
De møttes der iblant
Levde hver sine liv, men fløy tilbake til grenen når de ville dele med hverandre

Det satt to fugler på en gren
De holdt liv i treet sammen
Kjærligheten og vennskapet dem i mellom gjorde treet vakkert og livgivende

Det flyr to fugler rundt i dag
Fugler fylt av takknemlighet for at de møttes der,
på en gren

JEG VIL KJENNE DEG

Jeg sitter her
Fossens lyder og vannets brusen
Kraften
Omslutter meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en sånn kraft at jeg ikke kan unngå å kjenne han i livet mitt
Hans styrke
Hans nåde gitt for meg og til meg
Som fossens kraft og vannets brusen
Gud, bare du
Rør ved meg
Jeg vil kjenne deg
Du er alt hva jeg vil ha
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg vandrer her
Broens bevegelser og dens sammenbinding
Overgangen
Gir meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en så sterk bro at livet bindes sammen
Hans veiviser
Hans veiledning gitt for meg og til meg
Gud, bare du
Vis meg
Jeg vil følge deg
Jeg vil gå dine veier
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg gikk en tur i går og bildene på hvordan jeg også vil kjenne Gud i livet mitt møtte meg gjennom naturens bilder. Jeg er glad i våren. Alt som spirer og gror. Livet som våkner til live igjen etter en vinter i dvale. Sterkt å tenke på at slik er det også med enkelte rom i livene våre. I blant opplever vi noe som smerter for oss og som vi legger til dvale i våre indre rom. Så kan sorger vendes til gleder. Til ny vekst. Vi kan vokse oss sterke. Det er smertefullt når knopper brister, men så flotte de er når blomstene står i blomstring.

JEG VIL GI DEG DET BESTE JEG HAR

Foto: Dora Schmidt Stendal

DET BESTE JEG HAR

Jeg vil gi deg
Gi deg av det beste jeg har
I kjærlighet og omsorg
Gi deg fordi du er deg
Det jeg hadde var noe godt
Så godt at jeg tenkte at dette skal jeg ha helt for meg selv
Men jeg så du trengte
Og jeg vil gi
Gi deg av det aller beste
Gi fordi at når gleder deles vokser de

Jeg vi gi deg
Gi deg av det beste
I tillit og trygghet
Gi deg fordi du er deg
Det jeg har er noe godt
Noe godt som jeg vil gi av
Gi til deg
VI kan dele du og jeg
For jeg vil gi
Dele med deg det aller beste
I vennskap og fellesskap

Dette diktet er skrevet etter en sterk opplevelse jeg hadde i dag. En venn delte noe stort med meg. Hva er det du deler i møte med dine medmennesker? Deler du av det beste du kan gi eller velger du det nest beste? Man gir da ikke bort det kjæreste man har, eller gjør man? Når gleder deles vokser de. Kanskje kan du i likhet med meg tenke litt annerledes om hva det er du deler. Ikke gi i krav, men i kjærlighet. Gi fordi at alle er unike. Alle fortjener å bli sett og elsket. Uten krav, men fordi de fortjener det nettopp fordi de er den de er. Jeg vil gi deg. Gi deg av det aller beste.

DET GROR I MINE FOTSPOR

Foto: Silje M. Skrede

Jeg vandrer
Livet fører meg av sted
Jeg vandrer med Herren
Han leder meg
Viser meg hvor jeg skal gå
Styrker meg og tror på meg
Han utruster
Han utfordrer
I min vandring sår jeg
Ønsker at det skal gro i mine fotspor

Jeg har vandret
Livet inneholder ulike steg
Jeg har vandret med Herren
Han ledet meg
Viste meg hvor jeg skulle gå
Han hadde en plan og mening
Han veiledet
Han utpekte
På min vandring sådde jeg
Det gror i mine fotspor

Jeg vandrer
Livet tas i mot
Jeg vandrer med Herren
Han går med
Viser meg hvor jeg skal gå
Beskytter og motiverer
Har ønsker for meg
Bruker meg i sin tjeneste
Han sår sammen med meg
Det vil gro i mine fotspor

Setningen «det vil gro i dine fotspor» fikk jeg på en sms i dag. Ordene traff meg, ordene inspirerte meg, ordene fikk meg til å tenke nye tanker. Overalt hvor vi vandrer etterlater vi oss fotspor. Handlinger vi gjør, hender vi strekker ut, ord vi sier. Vi setter spor. I sporene våre vil det gro fram noe. Livet mitt har skiftet arenaer det siste året. Fra Bømlo til Bolivia, fra Bolivia til arbeid på Sagene Frivilligsentral og til neste sommer fra Sagene Frivilligsentral til Peru. Nye velsignelser venter og som meldingen jeg fikk i dag sa: «det vil gro i dine fotspor der også». Min bønn til Gud er at han må bruke meg der jeg er. At han kan så noe i mine fotspor, at han kan så noe i mennesker jeg møter der jeg er. Takk til deg som sendte meg «det vil gro i dine fotspor».

JEG ØNSKER Å LEVE NÆR DEG SÅ DU KAN….

Foto: Silje M. Skrede

Herre, se meg
vær hos meg
styrk meg.
Jeg ønsker å leve nær deg så du kan fylle meg

Herre, hør meg
lytt til meg
forstå meg.
Jeg ønsker å leve nær deg så du kan svare mine bønner

Herre, her er jeg
bruk meg
send meg.
Jeg ønsker å leve nær deg så du kan bruke meg

Herre, gi meg
ny kraft
ny nåde.
Jeg ønsker å leve nær deg så du kan omslutte meg

Jeg ønsker å leve nær Gud med livet mitt. Så nært at han kan omslutte meg. Være meg nær og gi meg det jeg trenger. Jeg ønsker at han skal utruste meg og bruke meg. At jeg kan være hans hender, hans øyne, hans føtter i møte med mennesker som trenger et blikk på Jesus sin store nåde. Gjennom at Han kan bruke meg som sitt redskap er mitt håp at andre kan se hans kjærlighet gjennom det jeg gir. Jeg ønsker å leve så nær Gud at han stryker meg og lever mitt innerste nær. Herre, her er jeg. Jeg vil være din!

VI ER UNDERVEIS

«Å være troende er ikke å være kommet fram, men å være underveis».

Dette er dagens lille vers på årskalenderen vår skrevet av Ragnhild Bakke Waale. Troen, livet, ja det handler begge deler om å være underveis tenker jeg. Noen har sagt at livet er det som skjer mens vi legger andre planer. Vi er underveis. Å tenke at livet er det som skjer oss, at troen handler om å være underveis trenger ikke nødvendigvis bare å være lett. Jeg husker at jeg for noen år siden lengtet etter det 200% optimale lyset hvor ingen smerter eller utfordringer var. Lengtet etter et sted der det ikke var vonde følelser. Lengtet etter en Gud som bare kjentes nær hele tiden. Etter litt livsvandring forstod jeg at det jeg lengtet etter ville jeg aldri oppnå. Det fantes ikke. Livet er å være underveis. Troen er å være underveis. Livene rommer både med- og motgang. Uten de vonde og krevende følelsene kan jeg heller ikke sette pris på de gode. Da innså jeg at livet mitt var der det skulle være. Livet var her og nå. Jeg eide livets frihet. Tok i mot det dagene mine måtte bringe. Her og nå. Vi er underveis.

Her og nå
Hvert et minutt
Hver en time
Hver en dag
Livet er nå
Vi er underveis

Her og nå
Til alle tider
Til alle dager
Til alle ting
Troen lever nå
Vi er underveis

Her og nå
Dager tas imot
Dager leves
Dager streves
Livet er nå
Vi er underveis

Her og nå
Gud går med
I livet
Gjennom livet
Fram til målet
Livet er nå
Vi er underveis
Ikke alene
Sammen
Med andre mennesker
Med Gud
Vi er underveis

GUD HAR IKKE LOVET OSS….

Foto: Dora S. Stendal

GUD HAR IKKE LOVET OSS

Gud har ikke lovet oss et liv uten motgang,
men han har lovet å gå med oss.

Gud har ikke livet oss et liv uten kamp,
men han har lovet å kjempe med oss.

Gud har ikke lovet oss et liv uten tårer,
men han har lovet å tørke de.

Gud har ikke lovet oss et liv i forutsigbarhet,
men han har lovet å veilede underveis.

Gud har ikke lovet oss et liv uten tunge steg,
men han han har lovet å bære når det trengs.

Gud har ikke lovet oss et liv uten motgang,
men han har lovet å gå med oss hver dag.

På tross av livets mange hvorfor, smerte, tårer og kamp er Gud der. Han går med hvert steg, også når vi føler at han ikke er der. Tenner lys i vårt mørke. Holder håpet levende. Vandrer sammen med oss. Av og til kan jeg tenke at kunne bare livet gå litt mer som jeg hadde planlagt eller ønsket. Da kan Gud kjennes alt annet enn nærværende. Bønnene handler lite om takk og lovsang, men mer om hvorfor Gud. Mange dager er det ikke bønner i det hele tatt. Men Gud tåler det og, tåler meg. Tåler meg der jeg er. Den usminkede sannheten. Vandrer der trofast ved min side og glemmer meg ikke. Han har ikke lovet oss et liv uten motgang, men han har lovet å gå med oss. Det kan vi hvile i, det kan vi stole på og det kan vi ta i mot som en gave. En gave fra en Gud som er ufattelig glad i oss. Vi trenger ikke prestere noe, kristenlivet handler ikke om det, men om å ta i mot denne gaven. Ta i mot gaven om en Gud som går med.

IKKE ALLE DAGER ER LIKE

Foto: Silje M. Skrede

IKKE ALLE DAGER ER LIKE

Solskinnsdager
Livet fylles med glede
Lek og latter
Framgang
Jeg flyter med
Livet leves
Gode dager
Dager som livet rommer
Jeg vandrer
Vandrer frimodig og lykkelig
Ikke alle dager er like
Livet rommer alle mine dager

Regnværsdager
Livet fylles med tårer
Smerte og sorg
Motgang
Jeg strever med
Livet kjempes
Vonde dager
Dager som livet rommer
Jeg vandrer
Vandrer tungt og strevende
Ikke alle dager er like
Livet rommer alle mine dager

Håpsdager
Livet fylles med håp
Tro og muligheter
Framgang
Jeg føres med
Livet bæres
Håpefulle dager
Dager som livet rommer
Jeg vandrer
Vandrer tillitsfullt og trygt
Ikke alle dager er like
Livet rommer alle mine dager

Jesus sier kom til meg du som strever og jeg vil gi deg hvile. Han vil gi ro. Han trøster når du gråter. Det er godt å være to. I gleder og sorger går han med. Ikke alle dager er like er en påminnelse om at livet rommer så mye. Den rommer gleden og sorgen. Den rommer tårene og latteren. Den rommer framgang og motgang. Det ene utelukker ikke det andre. Gud rommer også hele livet. Rommer oss. Rommer det som våre liv bærer preg av hver eneste dag. Man får alltid en ny sjanse hvis man har valgt feil. Han har en stor tabbekvote. Bare tenk på fortellingen om den bortkomne sønnen. Han ba om arven sin. Reise ut i verden og ville friste lykken. Etter en stund hadde han ikke mer penger igjen og valgte å vende hjem. Hjemme møter en far han som er ubeskrivelig glad for å ha han tilbake. Man kan alltid komme til Gud. Selv har jeg mange ganger tenkt at dette skal jeg klare uten Gud og så har jeg vandret frimodig og håpefullt ut i verden. Men gang på gang må jeg vende tilbake og si: Gud jeg trenger deg og kan ikke gå alene. Han rommer meg og alle mine dager. Ikke alle dager er like, men Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Godt at det er noe som står fast og er urokkelig. I det hvilen en stor trygghet. Ikke alle dager er like. Ta vare på deg selv. Gi deg selv det du trenger i med- og motgang. Stol på at du har en som alltid går ved din side.

SOMMERFUGLVINGER

Foto: Dora Schmidt Stendal

SOMMERFUGLVINGER

Jeg drømmer
Håper
Medvind driver
Solen skinner og gjør varm
Sommerfuglvinger
Jeg svever med
Dit drømmer gror
I frihetens tegn
Gud har skapt meg med sommerfuglvinger

Jeg lever
Eksisterer
Livet lokker
Mulighetene fins og søkes
Sommerfuglvinger
Jeg flyr med
Dit drømmer gror
I gledens tegn
Gud har skapt meg med sommerfuglvinger

Jeg flyver
Svever
Livet velges
Solskinnsdag og forandring finnes
Sommerfuglvinger
Jeg flyr med
Dit drømmer gror
I frihetens tegn
Gud har skapt meg med sommerfuglvinger

Jeg har sommerfuglvinger. Jeg er fri. Fri som en sommerfugl. Jeg kan spre mine vinger, fly. Velge livet. Fly mot himmelen som er blå. Tidligere lå jeg i en liten puppe, men så utviklet jeg meg til en vakker fugl. En sommerfugl som spredte sine vinger og fløy ut i livet. Valgte friheten. Valgte livet. På tirsdag møtte jeg en venninne fra studietida som formidlet en sang til meg. En sang som gav mening når hun tenkte på meg og det jeg har gått gjennom. Når vi gikk fra hverandre fikk jeg cd i gave hvor Anne Grethe Preus sang Sommerfuglvinger var. En vakker sang. Tenk om Gud hadde skapt meg med sommerfuglvinger. Det har han gjort, Mine vinger har de siste fem årene vokst seg større og jeg har fløyet ut. Alle eier sin frihet. Fly som sommerfuglen. Gud har skapt meg med sommerfuglvinger.

POSTTRAUMATISK VEKST

Foto: Silje M. Skrede

POSTTRAUMATISK VEKST

Vekst gjennom smerten
Smerten viser vei
Veien mellom sorgen og livet
Gir oss ny innsikt
Innsikt i følelser
Innsikt i livet
Smerten skaper kontakt
Kontakt med sorgen
Leder oss gjennom
Gir vekst til nytt liv

Vekst gjennom kampen
Kampen viser vei
Veien gjennom fortvilelsen og livet
Gir oss ny erfaring
Erfaring i følelser
Erfaring i livet
Kampen skaper kontakt
Kontakt med sorgen
Leder oss gjennom
Gir vekst til nytt liv

Vekst gjennom tårene
Tårene viser vei
Veien gjennom det såre og livet
Gir oss ny lærdom
Lærdom i følelser
Lærdom i livet
Tårene skaper kontakt
Kontakt med sorgen
Leder oss gjennom
Gir vekst til nytt liv

Jeg lyttet i går til en undervisning hvor temaet var «Å leve med sorg». Hun som foreleste delte dette ordet «posttraumatisk vekst». Gjennom sorgen, gjennom kampen kan det vokse noe nytt i oss til berikelse. Hun presiserte tydelig at det var viktig at dette ikke ble et krav, men en mulighet. Jeg fikk en del tanker til ettertanke etter å lytte til dette i går. Lytte til, og legge mine tanker og refleksjoner til ordet «Posttraumatisk vekst». En sorg, en smerte kan inneholde så mangt. Man kan sørge over noen man har mistet ved død, men sorgens landskap rommer så mange andre sorger også. Sorg over ulike tap i livet. Tap av arbeid, et godt vennskap, tapt arbeidskapasitet, tap på grunn av sykdom og mye mye mer. Livet mitt rommer også ulike tapsopplevelser. Når angsten inntraff i livet mitt i 2007, jeg ble sykemeldt og måtte kjempe meg gjennom et tøft landskap før jeg fikk det bedre opplevde jeg nok det man kan kalle for en sorg. Men midt i sorgen, mitt i kampen og følelsene ser jeg at jeg har opplevd mye «posttraumatisk vekst». Smerten min har lært meg mye, både om meg selv og andre mennesker. Den har utrustet meg. Gitt meg ny lærdom. Jeg har vokst. Vokst gjennom smerten. Den har gitt vekst til nytt liv.