HVER DAG ER EN SJELDEN GAVE

Foto: Silje M. Skrede

HVER DAG ER EN SJELDEN GAVE

Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. PÅ vei til et møte i dag hørte jeg på salme til alle tider på radioen. Der ble salmen spilt. Hvor heldige vi er, hvor heldig jeg er som kan gå inn i det nye året og ta i mot hver dag som en gave. Det er ikke lett å leve et steg og en dag av gangen. Alle som kjenner meg vet at jeg i blant (ganske ofte egentlig) tenker mye fremover. Tanker om det som kan skje, konsekvenser ting kan få på godt og vondt og så kan jeg bekymre meg over det. Så vet jeg allikevel at dette er tanker som ikke kan brukes til noe. Jeg vender igjen tilbake i et landskap som jeg har vandret i før. Til lærdom om hvor viktig det er å være her og nå. Ta et steg og en dag av gangen.

Sangen i dag ble en påminnelse om dette. Hvis vi lever for mye i framtiden eller fortiden så mister vi dagens velsignelser. Vi mister gaven som hver enkelt dag bringer med seg. De små gledene. De gode ordene. Menneskemøtene. Sporene i snøen eller i sanden. Fuglen som flyr forbi. Snøfnuggene som faller. Det vakre rundt oss og i oss. La oss gå inn i det nye året og ta i mot hver en dag. Ta i mot gavene.

Jeg tar deg i mot
Hver dag våkner jeg på nytt og du er der
Min dag
Mulighetenes dag
En gave til meg

Jeg ønsker deg velkommen
På nytt dag etter dag
Min dag
Håpets dag
En gave gitt meg

Jeg tar deg i mot
Med alt hva du rommer
Min dag
En nådefull dag
Fra Gud

JEG ER SÅ MYE MER..

JEG ER SÅ MYE MER..

Jeg løfter mitt hode
Åpner mine øyne for å se
Se utover
Se fram, kanskje ser jeg noe vidunderlig
Noe jeg ikke har sett før
Noe som kan gi mitt liv ny glans
Midt i min uro
Midt i angsten
Ønsker jeg å se, se at jeg er noe mer
Se at i totalen av mitt liv så er bare uroen og angsten en liten bit

Jeg løfter mitt hode
Åpner mitt hjerte for å ta imot
Ta i mot gleden
Ta i mot av det som livet gir meg
Gir meg av muligheter
Gir meg av håp
Midt i min uro
Midt i angsten
Ønsker jeg å kjenne, kjenne at jeg er noe mer
Kjenne at i totalen av mitt liv så er bare uroen og angsten en liten del

Jeg løfter mitt hode
Åpner meg opp
Er mottagelig
Er håpefull
Jeg er så mye
Uroen og angsten blekner i resten av mitt liv
Uroen og angsten er ikke sjef lenger
Livet tas i mot og leves på tross av
Livet er her og nå, og jeg ønsker leve det
Jeg står støtt
Håpet er levende
Troen på lyset og livet er tilstede
Jeg lever
Jeg er så mye mer for uroen og angsten er bare en liten del

Når uroen og angsten herjer i kroppen er det lett å tenke at dette er hele meg. Lett å glemme at livet også rommer så mye mer. I kaoset, i fortvilelsen, i redselen og i alle de følelsene som kroppen innehar synes jeg ofte det er lett å glemme de andre perspektivene. Uroen og angsten er ubehaglig, de stjeler krefter når det ikke passer. Samtidig er angsten for meg en viktig veiviser. Får meg til å stanse opp. Tenke litt etter. Ofte inntar jeg et løsningsfokus for å komme meg ut av angsten, men stresset det fører meg seg hjelper som oftes ikke. Det viktigste for meg har blitt å registrer, annerkjenne og som det forrige innleget handlet om, kjenne at jeg har plass til deg også. Plass fordi livet mitt er også så mye mer. Da blekner angsten, og den får ikke større plass en den skal. Livet mitt rommer så mye mer. Jeg lever og er tilstede.

JEG HAR PLASS TIL DEG OG..

Foto: Silje M. Skrede

Det er tidlig høstmorgen
Jeg vandrer
Angsten besøker meg i dag
Jeg registrerer det og tenker; ja der var du
Jeg har plass til deg og
Jeg vandrer videre sammen med den

Bakken er fylt av løv i alle farger
Så vakkert
Så levende
Mitt i angsten kjenner jeg også gleden
Jeg har plass til den og
Jeg vandrer videre sammen med den

En tidlig morgen på vei mot jobb
Jeg klarer å romme meg selv
Romme alle mine sider
Romme angsten
Nettopp fordi jeg og er så mye mer
Det ene utelukker ikke det andre
Jeg lever
Jeg vandrer
Jeg har plass til hele meg
Til alle mine tanker
Til alle mine følelser
Livet leves og livet er her og nå

VÆRE TILSTEDE I LIVET SLIK DET FAKTISK ER

Foto: Silje M. Skrede

VÆRE TILSTEDE

Jeg er meg som den jeg er
Livet mitt rommer det levde liv,
det ulevde liv.
Livet inneholder drømmer som gikk i oppfyllelse,
og planer som endret seg.
Jeg vil være tilstede i livet slik det faktisk er
Her og nå

Jeg er meg som den jeg er.
Livet mitt rommer mine steg,
mine fall i grøften.
Livet inneholder vandring med glede,
og veier som var mørke.
Jeg vil være tilsted i livet slik det faktisk er
Her og nå

Jeg er meg som den jeg er
Livet mitt rommer mine gode minner,
mine sår og traumer.
Livet inneholder minner fylt av kjærlighet
og opplevelser fylt av angst og tårer.
Jeg vil være tilsted i livet slik det faktisk er
Her og nå

Jeg er meg som den jeg er
Livet mitt rommer hele meg
Jeg vil gi meg selv lov til å kjenne gleden,
lov til å ha det vondt når det trengs.
Livet inneholder alt fra glede til sorg.
Jeg vil være tilstede i livet slik det faktisk er
Her og nå

Diktet jeg vil være tilstede i livet slik det faktisk er, er en påminnelse om at det er viktig å gi seg selv lov til å være. Lov til å være tilstede. Ikke tenke at man nødvendigvis skal forandre så mye. Tillate seg å kjenne på at ting er som de er. Gi seg selv lov til å kjenne på de følelser som er i en. Gi seg selv lov til å ha det vondt når det trengs. Gi seg selv lov til å kjenne på gleden tross for at en kanskje står i noe smertefullt. Dagene er ikke alltid bare lyse, dagen er natten også. Livene våre rommer begge deler. Det ene utelukker ikke det andre. Kunsten for min del er å leve og elske meg, både med mine styrker og mine begrensninger. Livsfortellingene våre handler om å forsone oss med at dette ER mitt liv. Når vi er det vi er da er vi brukbare. Jeg kan ikke være noe annet enn Lone, med alt hun er og innehar. Levd liv og ulevd liv. Alt påvirker meg. Jeg ønsker å være tilstede i livet slik det faktisk er.

VI ER UNDERVEIS

«Å være troende er ikke å være kommet fram, men å være underveis».

Dette er dagens lille vers på årskalenderen vår skrevet av Ragnhild Bakke Waale. Troen, livet, ja det handler begge deler om å være underveis tenker jeg. Noen har sagt at livet er det som skjer mens vi legger andre planer. Vi er underveis. Å tenke at livet er det som skjer oss, at troen handler om å være underveis trenger ikke nødvendigvis bare å være lett. Jeg husker at jeg for noen år siden lengtet etter det 200% optimale lyset hvor ingen smerter eller utfordringer var. Lengtet etter et sted der det ikke var vonde følelser. Lengtet etter en Gud som bare kjentes nær hele tiden. Etter litt livsvandring forstod jeg at det jeg lengtet etter ville jeg aldri oppnå. Det fantes ikke. Livet er å være underveis. Troen er å være underveis. Livene rommer både med- og motgang. Uten de vonde og krevende følelsene kan jeg heller ikke sette pris på de gode. Da innså jeg at livet mitt var der det skulle være. Livet var her og nå. Jeg eide livets frihet. Tok i mot det dagene mine måtte bringe. Her og nå. Vi er underveis.

Her og nå
Hvert et minutt
Hver en time
Hver en dag
Livet er nå
Vi er underveis

Her og nå
Til alle tider
Til alle dager
Til alle ting
Troen lever nå
Vi er underveis

Her og nå
Dager tas imot
Dager leves
Dager streves
Livet er nå
Vi er underveis

Her og nå
Gud går med
I livet
Gjennom livet
Fram til målet
Livet er nå
Vi er underveis
Ikke alene
Sammen
Med andre mennesker
Med Gud
Vi er underveis

STOLE PÅ MIN EGEN STEMME

Foto: Dora Schmidt Stendal

MIN EGEN STEMME

Min egen stemme
Jeg må våge lytte til den
Jeg må våge bruke mine ord
Våge si det jeg vil si
Våge bruke mitt språk
Stole på min egen stemme

Min egne stemme
Jeg må gi meg selv tillit
Jeg må gi ordene mine verdi
Gi ordene mine kraft
Gi min stemme et rom
Stole på min egen stemme

Min egen stemme
Jeg må tro på det jeg vil uttrykke
Jeg må tro at ordene holder
Tro at min stemme eier en plass
Tro at ordene holder
Stole på min egen stemme

Min egen stemme
Jeg må stole på ordene
Jeg må stole på det de vil fortelle
Stole på at jeg kan eie mine ord
Stole på at mine ord er gode nok
Jeg vil lytte og stole på min egen stemme

I tillegg til at det finnes mange ulike språk i verden, eier den enkelte av oss vårt eget språk. Våre egne stemmer, egne ord. Ulike måter å uttrykke oss på, ulike måter å formidle det vi vil uttrykke. Ikke noen måte er mer rett enn noen andre. Samtidig har jeg erfart i mange sammenhenger at jeg blir utfordret på om mine ord er gode nok. Formidler jeg på den «rette» måten nå. I kristne sammenhenger kan jeg ofte oppleve at jeg mangler noe. Jeg mangler et språk som kanskje andre kan, el som jeg føler at andre kan bedre enn meg. Jeg fikk en viktig påminnelse i dag og har tenkt veldig etterpå. Jeg må våge å stole på min egen stemme. Våge bruke mine ord. Min stemme og mine ord på den måten som jeg kan. Det pleier å fungere dårlig å skulle prøve å være noe annet enn seg selv, prøve å snakke eller uttrykke seg på måter som andre gjør. Nei, det funker liksom ikke. Jeg må stole på at mine ord er god nok slik som de er. At jeg har mine uttrykk og mine uttrykksmåter som har lik verdi som alle andres. Lykke til du også med å lytte til og stole på din egen stemme.

FORNY MINE SKATTER

Foto: Silje M. Skrede

FORNY MINE SKATTER

Gud, du kjenner meg
Vet hva jeg trenger
Vet hva jeg lengter etter
Vet hva jeg verner om
Kjenner mine skatter
Forny de

Gud, du hjelper meg
Vet hvorfor jeg gråter
Vet hvorfor jeg smiler
Vet hvorfor jeg er der jeg er
Kjenner mine skatter
Forny de

Gud, du vandrer med meg
Vet hvilke steg som utfordrer
Vet hvilke veier jeg trenger å gå
Vet hvilke tanker jeg tenker
Kjenner mine skatter
Forny de

Gud, du kjenner meg
Vet hva min vei innebærer
Vet hva jeg strever etter
Vet hva som gagner meg
Gud, forny mine skatter
Du er min skatt

Gud, forny mine skatter er et dikt inspirert av en viktig samtale. Jeg fant for noen år siden tilbake til en Gud, og et Gudsbilde som gjorde det å leve som en kristen så mye lettere enn før. Jeg fant min store skatt. Jeg fant mine vinduer til Gud slik jeg har skrevet om tidligere. I blant kan jeg føle det som om skatten min blir «truet». Gud er den for meg, som jeg trenger at han er. Hvis ikke Gud skulle være den jeg eller du trenger, hvem skulle han da være? Gud er en nådefull Gud som vet hva vi trenger og kjenner oss. Ingen av oss er like, og det vet han. Han ønsker ikke putte noen inn i båser tror jeg, men ønsker å være nær den enkelte på den måten som den enkelte har behov for. På den måten som er god for den enkelte. Mange ganger tenker vi for komplisert på det å være nær Gud, er min tank. Jeg akter å ta vare på og fornye min skatt. Min dyrebare skatt i Gud. Den eier jeg og Gud og ingen kan ta den i fra meg eller oss. La Gud være for deg det du trenger.

VEIEN BLIR TIL MENS MAN GÅR

Foto: Silje M. Skrede

VEIEN BLIR TIL MENS MAN GÅR

Et steg på veien
På livets vei
Muligheter og valg
Et steg av gangen
Her og nå
Dagen er i dag

Et ord på veien
På livets vei
Åpner og gleder
Et steg av gangen
Her og nå
Ordene betyr noe i dag

En tanke på veien
På livets vei
Ideer og følelser
Et steg av gangen
Her og nå
Tankene må tenkes i dag

En hånd på veien
På livets vei
Støtter og hjelper
Et steg av gangen
Her og nå
Hendene må strekkes ut i dag

Et steg på veien
På livet vei
Håp og framtid
Et steg av gangen
Her og nå
Dagen er i dag og den er din.

Dagen er i dag, den er din og full av muligheter. Ikke alle dager blir slik som vi hadde tenkt. Ikke alle planer ender opp slik vi hadde planlagt. Ikke alle steg ender opp på den veien vi først hadde tenkt å gå. Livet er fult av forandringer. Fult av endringer. Noe av det viktigste jeg har lært i terapien er å være tilstede HER OG NÅ. Ta et steg av gangen. Leve dagen i dag. Ikke bekymre meg for morgendagen, men leve i dag. Noen ganger, eller faktisk ganske ofte synes jeg må vi ta valg som også gjelder for mer enn akkurat dagen i dag. Det kan være vanskelig. Utfordrende og usikkert. Det er ikke alltid like lett å vite hva som er best. Til tross for det må vi allikevel velge, og så må vi gjøre det beste ut av det. Jeg lærer stadig. Dagen er i dag og den er min, og den er din. Skap dagen til det du vil, til det du trenger og har behov for. Gjør dine valg og tenk at de er begrunnet i at du synes det var det beste utgangspunktet. Ja, så kan det hende at det endrer seg og du ser tilbake og tenker: hvorfor valgte jeg som jeg gjorde. Livet er en lang skole og vi lærer stadig. Det gjør jeg. Lykke til på livets vei. Ta et steg av gangen og vær tilstede her og nå, veien blir til mens du går.

SI TIL MEG

Foto: Berit Fossland

SI TIL MEG

Si til meg at
Jeg fremdeles er underveis
Jeg klarer en bakke til
Jeg tåler mer enn jeg tror

Si til meg at
Ingenting er endret
Ingenting er umulig
Ingenting forsvinner

Si til meg at
Lyset skinner fremdeles
Lyset aldri slukner
Lyset finnes i mørket

Si til meg at
Mulighetene er der
Mulighetene ikke forsvinner
Mulighetene venter

Si til meg at
Jeg er verdt noe
Jeg er god nok
DU er glad i meg som Meg

Av og til trenger vi påminnelser fra andre. Påminnelser fra venner og hverdagsengler. Jeg fikk en i dag. Med budskap om at jeg fortsatt er underveis og at ingenting er endret. Å måtte ta dagene litt roligere er utfordrende for meg som liker å være i aktivitet. Får energi av å være i aktivitet også. Men oppgavene og planene mine forsvinner ikke selv om jeg må ta det litt roligere en periode. De er der. Venter på meg. Forsvinner ikke. Jeg trenger ikke gjøre alt på en gang. Det er godt å vite at andre tenker på en. Godt å vite at noen bryr seg og vil en vel. Takk for påminnelsen i dag min venn. Takk for det du sa. Små ord til stor betydning.

DEN HERMENAUTISKE SPIRAL

Foto: Berit Fossland

RUNDT I RING

Så møter det meg igjen
Møter meg det jeg har møtt før
På nytt med ny smerte
Med nye tårer
Det er som om jeg går i ring
At ting ikke har en ende
Fortsetter i det uendelige
Kommer tilbake igjen og igjen

Hver gang ting passerer
Tårer må gråtes på ny
Er det allikevel litt annerledes
Annerledes enn sist gang
Får ikke samme kraft som sist
Det blir sett på med nye øyne
Blir litt mindre smertefullt
Det møter meg igjen

Noen ganger tenker jeg at det er som om mine utfordringer kommer tilbake igjen og igjen. Blir jeg aldri ferdig med dette? Et spørsmål som kan melde seg, og skape frustrasjon. Samtidig er erfaringen at ting jeg har sett og kjent før ikke får den samme kraften ved runde nummer to. Og til flere runder en har av følelsene i det blir smerten mindre og mindre. Jeg møter det med ny forståelse. Med nye tanker og visdom som jeg har gjort meg etter de forrige rundene. Rundt i ring, som i en spiral. Livet lærer meg stadig noe nytt..