TAKKNEMLIG OG VELSIGNET
Jeg har mottatt oppsummering og oversikt over året som har gått på bloggen min. Det er interessant å se hvilke innlegg som har hatt flest lesere. De to innleggene som har hatt besøk er innlegget Ingen kan hjelp alle, men alle kan hjelpe noen (https://lone76.wordpress.com/2013/12/26/ingen-kan-hjelpe-alle-men-alle-kan-hjelpe-noen/) og For du Gud, har alltid planen klar (https://lone76.wordpress.com/2013/05/20/for-du-gud-har-alltid-planen-klar/ ). Dette etterfulgt av Jeg har plass til deg og (https://lone76.wordpress.com/2013/10/17/jeg-har-plass-til-deg-og/ ).
Ser jeg på innholdet i disse tre innleggene oppsummerer det egentlig veldig godt mye av det året mitt har brakt med seg. Det har ikke vært et angstfritt år, men et år der jeg har kjent at jeg har plass til den også og at den bringer med seg ny lærdom. Det har vært et år hvor på tross av usikkerhet så har Gud hatt en plan for min vei. På vandringen har jeg møtt mange mennesker og kunne gitt av meg selv i møte med andre noe som har beriket meg, og som jeg finner mye mening i.
Hvilket år. Hvilke velsignelser. Hvilke gleder og sorger. Ja, for året har ikke vært uten utfordringer. Uten sorgen, uten motgangen kan man heller ikke sette pris på dagene som er fylt av gleder og velsignelser. 2013 har vært året hvor lite gikk som planlagt. Året hvor det å være her og nå, ta en dag av gangen ble det viktigste. Samtidig ble det året som ble fylt av gode minner. Mange nye menneskemøter som ikke hadde skjedd dersom ting gikk som planlagt.
Noen dører har lukket seg i løpet av året. Helt igjen er de vel ikke for minnene og menneskene jeg møtte har satt sitt preg på meg og Bolivia vil alltid ha sin egen hjerteplass i meg. Når vi reiste fra Bolivia 30.juni var stunden preget av ettertanke og tårer. Samtidig åpnet det noen nye dører. Ikke alltid så lett å romme at ting blir annerledes. At Gud må lukke noe for at noe nytt skal åpne seg.
Året meg de berikende menneskemøtene. Og de menneskemøtene er ikke få. Mennesker som har forandret meg. Mennesker som har sluppet inn i mitt hjerte. Mennesker som har berørt meg. Mennesker som engler sendt til meg fra Gud. Jeg føler meg beriket gang på gang. Oppstarten i ny jobb på Frivilligsentralen har satt meg i kontakt med mange nye flotte mennesker. Medarbeidere, frivillige og brukere som hver på sin måte har gitt meg noe unikt i høst. Gjort at høsten ble noe nytt og vakkert. Mange sårbare mennesker, mennesker som trenger å bli sett og trenger at vi er tilstede i et samfunn som så lett overser den enkeltes behov. Så har Gud sendt meg noen spesielle engler i høst også. Engler som har åpnet opp sine hjerter for meg og sluppet meg inn. Nye vennskap som gjør meg ydmyk. Menneskemøter jeg ikke hadde fått dersom jeg var et annet sted. Så kan man litt fromt si at midt i sorgen over Boliviadøren som ble foreløpig lukket så var det en mening med at jeg skulle møte akkurat disse menneskene. Mennesker som slik jeg ser det nå hadde følt meg fattigere uten å ha møtt.
Et nytt år ligger foran. Mulighetenes år? Hvem vet, ikke vet jeg. Jeg vandrer sammen med Herren og har lært at hvis man våger å se etter velsignelsene så får man de. Ikke alltid Herren svarer bønnen slik jeg hadde tenkt eller planlagt, men at han svarer og gir meg det jeg trenger det er det i alle fall ingen tvil om. Ønsker alle mine lesere og følgere et godt nytt år. Ikke sikkert alt i det nye året kommer til å oppleves som godt, men for å kunne kjenne på gleden må og sorgen ha plass. Det er livet det, ikke enten eller, men både og. Så er min bønn og mitt håp at jeg også i det nye året klarer å rette fokus på å se mine medmennesker. Våge å gi et smil. Våge å være nær. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
Et liv i fugleperspektiv 