TAKK FOR AT DU FORMIDLER HÅP

Foto: Silje M. Skrede

HÅP

Håp er å stå oppreist selv om man føler man faller
Tro at man kommer igjennom oppreist
Takk for at du formidler håp

Håp er å se lyset selv om man føler alt er mørkt
Tro at det finnes en åpning i tunnelen
Takk for at du formidler håp

Håp er å velge andre tanker når uroen herjer
Tro at det skapes en helbredelse av det meningsløse
Takk for at du formidler håp

Håp er å be om fred når angsten omslutter
Tro at bønnen kan bryte lenker og gjøre fri
Takk for at du formidler håp

Håp er å møte mennesker som gir av sin kjærlighet
Tro at gjennom nærhet skapes aksept
Takk for at du formidler håp

Håp er noe av det som holder oss oppe. Den dagen man slutter å håpe da har man gitt opp. For mange kan det være vanskelig å holde håpslyset tent. Mitt i smerten, mitt i kampen, mitt i angsten så kan det være vanskelig å tro på at noe endres. Jeg skriver slik fordi også slik har det også vært for meg til tider. Jeg har vært og er så heldig å ha håpsbærere. Mennesker som har holdt håpet oppe når jeg ikke klarte å tro at det var et lys i mørket selv. Mennesker som gjennom sin forståelse og nærhet styrket meg og viste meg at lyset var der. Takk til alle dere. Livet mitt har igjen blitt beriket av et nytt slikt menneske. Jeg takker for at du formidler håp når det trengs. Takken til deg har inspirert meg til å skrive dette diktet.

DU ER DYREBAR

Foto: Dora Schmidt Stendal

DU ER DYREBAR

Du er dyrebar
Jeg ser på deg
Du er unik og vakkert skapt
Verdifull for ingen er deg lik
Våg å være deg selv
I dager fylt med glede er du dyrebar
I dager fylt med sorg og tårer er du dyrebar
Jeg ser på deg og er glad i deg
Glad i deg som den du er

Du er dyrebar
Jeg lytter til deg
Du er unik og enestående
Verdifull for ingen er som deg
Våg å være deg selv
I dager fylt med sang er du dyrebar
I dager fylt med tunge tanker er du dyrebar
Jeg lytter til deg og er glad i deg
Glad i deg som den du er

Du er dyrebar
Jeg gir omsorg til deg
Du er unik og elskverdig
Verdifull fordi det bare finnes en som deg
Våg å være deg selv
I dager fylt med mestring er du dyrebar
I dager fylt med feiltrinn er du dyrebar
Jeg gir omsorg til deg og er glad i deg
Glad i deg som den du er

Jeg besøkte en venninne i dag. Da jeg skulle gå sa hun til meg: «Lone, husk du er dyrebar». Øynene hennes møtte mine. Jeg kunne kjenne ordene helt inn i hjertet. Kjenne at de var sanne og ekte. At hun virkelig mente at jeg er dyrebar. At hun ville at jeg skulle huske på det uansett hvordan dagene er og hva livet rommer av med- og motgang. Noen enkle ord, men så viktige. Ord som fikk meg til å smile. Smile og kjenne glede fordi jeg ble sett av et annet menneske. Et menneske som bryr seg om meg. Ikke fordi jeg er perfekt eller fordi livet mitt bare inneholder solskinnsdager, men bryr seg om meg fordi jeg er den jeg er. Håper at du også kan ta til deg disse enkle men viktige ordene: «DU ER DYREBAR». For det er det du er. Unikt og vakkert skapt. Ingen er som deg derfor er du så unik i deg selv. Så ble jeg inspirert til å skrive dette diktet ut i fra min venninnes påminnelse til meg i dag om at jeg er dyrebar. Så gir jeg det videre til deg som leser. DU ER DYREBAR.

TAKKNEMLIG OG VELSIGNET – 2013 BLIR TIL 2014

TAKKNEMLIG OG VELSIGNET

Jeg har mottatt oppsummering og oversikt over året som har gått på bloggen min. Det er interessant å se hvilke innlegg som har hatt flest lesere. De to innleggene som har hatt besøk er innlegget Ingen kan hjelp alle, men alle kan hjelpe noen (https://lone76.wordpress.com/2013/12/26/ingen-kan-hjelpe-alle-men-alle-kan-hjelpe-noen/) og For du Gud, har alltid planen klar (https://lone76.wordpress.com/2013/05/20/for-du-gud-har-alltid-planen-klar/ ). Dette etterfulgt av Jeg har plass til deg og (https://lone76.wordpress.com/2013/10/17/jeg-har-plass-til-deg-og/ ).
Ser jeg på innholdet i disse tre innleggene oppsummerer det egentlig veldig godt mye av det året mitt har brakt med seg. Det har ikke vært et angstfritt år, men et år der jeg har kjent at jeg har plass til den også og at den bringer med seg ny lærdom. Det har vært et år hvor på tross av usikkerhet så har Gud hatt en plan for min vei. På vandringen har jeg møtt mange mennesker og kunne gitt av meg selv i møte med andre noe som har beriket meg, og som jeg finner mye mening i.

Hvilket år. Hvilke velsignelser. Hvilke gleder og sorger. Ja, for året har ikke vært uten utfordringer. Uten sorgen, uten motgangen kan man heller ikke sette pris på dagene som er fylt av gleder og velsignelser. 2013 har vært året hvor lite gikk som planlagt. Året hvor det å være her og nå, ta en dag av gangen ble det viktigste. Samtidig ble det året som ble fylt av gode minner. Mange nye menneskemøter som ikke hadde skjedd dersom ting gikk som planlagt.

Noen dører har lukket seg i løpet av året. Helt igjen er de vel ikke for minnene og menneskene jeg møtte har satt sitt preg på meg og Bolivia vil alltid ha sin egen hjerteplass i meg. Når vi reiste fra Bolivia 30.juni var stunden preget av ettertanke og tårer. Samtidig åpnet det noen nye dører. Ikke alltid så lett å romme at ting blir annerledes. At Gud må lukke noe for at noe nytt skal åpne seg.

Året meg de berikende menneskemøtene. Og de menneskemøtene er ikke få. Mennesker som har forandret meg. Mennesker som har sluppet inn i mitt hjerte. Mennesker som har berørt meg. Mennesker som engler sendt til meg fra Gud. Jeg føler meg beriket gang på gang. Oppstarten i ny jobb på Frivilligsentralen har satt meg i kontakt med mange nye flotte mennesker. Medarbeidere, frivillige og brukere som hver på sin måte har gitt meg noe unikt i høst. Gjort at høsten ble noe nytt og vakkert. Mange sårbare mennesker, mennesker som trenger å bli sett og trenger at vi er tilstede i et samfunn som så lett overser den enkeltes behov. Så har Gud sendt meg noen spesielle engler i høst også. Engler som har åpnet opp sine hjerter for meg og sluppet meg inn. Nye vennskap som gjør meg ydmyk. Menneskemøter jeg ikke hadde fått dersom jeg var et annet sted. Så kan man litt fromt si at midt i sorgen over Boliviadøren som ble foreløpig lukket så var det en mening med at jeg skulle møte akkurat disse menneskene. Mennesker som slik jeg ser det nå hadde følt meg fattigere uten å ha møtt.

Et nytt år ligger foran. Mulighetenes år? Hvem vet, ikke vet jeg. Jeg vandrer sammen med Herren og har lært at hvis man våger å se etter velsignelsene så får man de. Ikke alltid Herren svarer bønnen slik jeg hadde tenkt eller planlagt, men at han svarer og gir meg det jeg trenger det er det i alle fall ingen tvil om. Ønsker alle mine lesere og følgere et godt nytt år. Ikke sikkert alt i det nye året kommer til å oppleves som godt, men for å kunne kjenne på gleden må og sorgen ha plass. Det er livet det, ikke enten eller, men både og. Så er min bønn og mitt håp at jeg også i det nye året klarer å rette fokus på å se mine medmennesker. Våge å gi et smil. Våge å være nær. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

DET GROR I MINE FOTSPOR

Foto: Silje M. Skrede

Jeg vandrer
Livet fører meg av sted
Jeg vandrer med Herren
Han leder meg
Viser meg hvor jeg skal gå
Styrker meg og tror på meg
Han utruster
Han utfordrer
I min vandring sår jeg
Ønsker at det skal gro i mine fotspor

Jeg har vandret
Livet inneholder ulike steg
Jeg har vandret med Herren
Han ledet meg
Viste meg hvor jeg skulle gå
Han hadde en plan og mening
Han veiledet
Han utpekte
På min vandring sådde jeg
Det gror i mine fotspor

Jeg vandrer
Livet tas i mot
Jeg vandrer med Herren
Han går med
Viser meg hvor jeg skal gå
Beskytter og motiverer
Har ønsker for meg
Bruker meg i sin tjeneste
Han sår sammen med meg
Det vil gro i mine fotspor

Setningen «det vil gro i dine fotspor» fikk jeg på en sms i dag. Ordene traff meg, ordene inspirerte meg, ordene fikk meg til å tenke nye tanker. Overalt hvor vi vandrer etterlater vi oss fotspor. Handlinger vi gjør, hender vi strekker ut, ord vi sier. Vi setter spor. I sporene våre vil det gro fram noe. Livet mitt har skiftet arenaer det siste året. Fra Bømlo til Bolivia, fra Bolivia til arbeid på Sagene Frivilligsentral og til neste sommer fra Sagene Frivilligsentral til Peru. Nye velsignelser venter og som meldingen jeg fikk i dag sa: «det vil gro i dine fotspor der også». Min bønn til Gud er at han må bruke meg der jeg er. At han kan så noe i mine fotspor, at han kan så noe i mennesker jeg møter der jeg er. Takk til deg som sendte meg «det vil gro i dine fotspor».

OPEN THE EYES OF MY HEART

Foto: Dora Schmidt Stendal

OPEN THE EYES OF MY HEART

Åpne mitt hjertes øyne Gud
Jeg ønsker å se deg
Se din kjærlighet til meg
At du ser meg som jeg er
At det er nok for deg
Jeg ønsker å se deg i mitt liv

Åpne mitt hjertes øyne Gud
Jeg ønsker å kjenne deg
Kjenne du er nær
At din nåde rekker
At den er nok
Jeg ønsker å kjenne deg i mitt liv

Åpne mitt hjertes øyne Gud
Jeg ønsker å gå med deg
Se din vei for livet mitt
At du har en plan
At du leder
Jeg ønsker å gå sammen med deg

Diktet Open the eyes of heart Lord er inspirert av atjeg de siste dagene har blitt veldig velsignet av å lytte til Oslo Gospel Choir som synger http://www.youtube.com/watch?v=Qxz7047yuCQ Sangen og musikken har sin egen plass i mitt liv. Den er en stor kanal til nærvær med Gud. Han gir meg så mye gjennom musikken. Der møter han meg, gir meg fred og løfter meg inn i velsignelsen og nåden. Min bønn er at han skal åpne mitt hjertes øyne. Jeg ønsker å se han, kjenne han og gå sammen med han.

HERREN GIR MEG DET JEG TRENGER

Foto: Silje M. Skrede

HERREN GIR MEG DET JEG TRENGER

Jesaja 40 vers 29: «Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter gir han stor styrke».
Takk for at når jeg er svak så er du sterk
Du holder meg oppe
Bærer om du må
Gir meg nye krefter
Vi vandrer sammen og du gir meg stor styrke

Timoteus 1 vers 7: «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom»
Takk for at når jeg er motløs så gir du kraft
Du bringer lys
Skinner i mitt mørke
Gir meg nytt mot
Vi vandrer sammen og du omslutter i kjærlighet

Åpenbaringen 21 vers 4: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne»
Takk for at når jeg gråter så er du en trøster
Du gir omsorg
Tørker mine tårer
Gir meg nye tanker
Vi vandrer sammen og du gleder meg

Jesaja 41 vers 10: «Vær ikke redd, for jeg er med deg».
Takk for at når jeg er redd så er du en beskytter
Du gir trygghet
Verner om meg
Gir meg ny tro
Vi vandrer sammen og du gjør meg trygg

Salmene 61 vers 6: «Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp».
Takk for at når jeg er fortvilt så ser du svar
Du veileder meg
Viser meg veien
Gir meg nytt håp
Vi vandrer sammen og du gir nytt liv

Etter å ha skrevet dette diktet, og tilføyet bibelvers som støtter opp om teksten er min bønn: Takk for at uansett hvordan jeg har det så kan jeg komme til deg Herre. Jeg kan lene meg tilbake i tillit og trygghet når jeg vet at jeg ikke vandrer alene. Aldri alene. Slik som jeg er kan jeg komme til han og han tar i mot meg. Livet mitt hadde vært tomt og manglet en viktig del hvis jeg vandret uten Herren. Vandrer du med han? Ønsker du å gjøre det? Det eneste som skal til er et JA. En bønn: Kjære Jesus, her er jeg. Jeg ønsker å være din, jeg ønsker at du skal gå sammen med meg i livet mitt. Våg å be bønnen dersom du ikke har gjort det før. Herren venter på deg.

JEG ER SÅ MYE MER..

JEG ER SÅ MYE MER..

Jeg løfter mitt hode
Åpner mine øyne for å se
Se utover
Se fram, kanskje ser jeg noe vidunderlig
Noe jeg ikke har sett før
Noe som kan gi mitt liv ny glans
Midt i min uro
Midt i angsten
Ønsker jeg å se, se at jeg er noe mer
Se at i totalen av mitt liv så er bare uroen og angsten en liten bit

Jeg løfter mitt hode
Åpner mitt hjerte for å ta imot
Ta i mot gleden
Ta i mot av det som livet gir meg
Gir meg av muligheter
Gir meg av håp
Midt i min uro
Midt i angsten
Ønsker jeg å kjenne, kjenne at jeg er noe mer
Kjenne at i totalen av mitt liv så er bare uroen og angsten en liten del

Jeg løfter mitt hode
Åpner meg opp
Er mottagelig
Er håpefull
Jeg er så mye
Uroen og angsten blekner i resten av mitt liv
Uroen og angsten er ikke sjef lenger
Livet tas i mot og leves på tross av
Livet er her og nå, og jeg ønsker leve det
Jeg står støtt
Håpet er levende
Troen på lyset og livet er tilstede
Jeg lever
Jeg er så mye mer for uroen og angsten er bare en liten del

Når uroen og angsten herjer i kroppen er det lett å tenke at dette er hele meg. Lett å glemme at livet også rommer så mye mer. I kaoset, i fortvilelsen, i redselen og i alle de følelsene som kroppen innehar synes jeg ofte det er lett å glemme de andre perspektivene. Uroen og angsten er ubehaglig, de stjeler krefter når det ikke passer. Samtidig er angsten for meg en viktig veiviser. Får meg til å stanse opp. Tenke litt etter. Ofte inntar jeg et løsningsfokus for å komme meg ut av angsten, men stresset det fører meg seg hjelper som oftes ikke. Det viktigste for meg har blitt å registrer, annerkjenne og som det forrige innleget handlet om, kjenne at jeg har plass til deg også. Plass fordi livet mitt er også så mye mer. Da blekner angsten, og den får ikke større plass en den skal. Livet mitt rommer så mye mer. Jeg lever og er tilstede.

DET ER GODT Å VÆRE STILLE, OG VENTE PÅ HJELP FRA HERREN

Foto: Maria S. Ånonsen

Det er godt å være stille,
og vente på hjelp fra Herren.
Herre, her er jeg.
Jeg ønsker at du skal se meg i min stillhet.
Se at jeg også i dag trenger dine barmhjertige øyne.
Jeg venter på deg Herre.
Se meg og gi meg det jeg trenger

Det er godt å være stille,
og vente på hjelp fra Herren.
Herre, her er jeg.
Jeg ønsker at du skal høre meg i min stillhet.
Høre at jeg også i dag trenger dine lyttende ører.
Jeg venter på deg Herre.
Hør meg og svar meg slik jeg trenger.

Det er godt å være stille,
og vente på hjelp fra Herren.
Herre, her er jeg.
Jeg ønsker at du skal omslutte meg i min stillhet.
Merke at jeg også i dag trenger din omsorg
Jeg venter på deg Herre.
Omslutt og gi meg nåde slik jeg trenger.

Det er godt å være stille,
og vente på hjelp fra Herren.
Herre, her er jeg.
Jeg ønsker at du skal gå med meg i min stillhet.
Gå med da jeg også i dag trenger deg ved min side.
Jeg venter på deg Herre.
Gå med meg og gi meg av din hjelp.

Setningen «Det er godt å være stille, og vente på hjelp fra Herren» er hentet fra Klagesangene 3 vers 26. Jeg ble møtt med dette verset i dag. I stillheten kommer Herren oss i møte. Han ser og hører oss. Han vet hva vårt indre bærer på. Han ønsker å være en hjelp for oss. Jeg lener meg stille tilbake. Lar meg kjenne at stolen bærer meg, sitter her. Er tilstede, hviler, kjenner at Herren er meg nær også i dag. I min stillhet. I min undring. I mine gleder og mine sorger er han der. Han ønsker å hjelpe. Han ønsker å fylle meg. Ja, det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.

NÅ TENNER VI DET FØRSTE LYS

Foto: Dora Scmidt Stendal

«JEG VISSTE DET IKKE DA, MEN DET SKULLE BLI MIN FINESTE ADVENT»
Jostein Ørum

Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes,
et lys er tent for det.
(Eivind Skeie)

«Jeg visste det ikke da, men det skulle bli min fineste advent» skriver prest Jostein Ørum i avisen Vårt land. Advent er tid for ettertanke. Forventning og håp. Årets advent blir annerledes enn jeg hadde tenkt. Men i tanker og bønn prøver jeg å finne ro og håp i at adventstiden i år bli en gave om enn annerledes enn planlagt. Vi tenner lys og er i forventning til Jesusbarnet som ble født til jord. Enkelt og stille, født i en stall. Ikke noe stort flott hotell med gull, glitter og stas. Stallen minner om det enkle, det ufullkomne. Jeg kan undre meg over hvorfor Gud valgte stallen, eselet, gjeterne på marken. Samtidig blir det så godt nettopp fordi det blir så alminnelig. Ikke noe stress og kav, men enkelt og stille. Håpet i det ufullkomne, enkle. Må vi dele håpet så gode ting kan skje synger vi i Eivind Skeies adventssang. Den dagen vi slutter å håpe har vi gitt opp var det noen som sa en gang. Det ligger mye sant i det. Håpet bærer og holder oppe gjennom alle livets dager. Det er ikke alltid så lett å se eller forstå vår vei gjennom livet. Mange hvorfor. Min advent i år skulle tilbringes i Bolivia, i Cochabamba. Så ble noe snudd litt på hodet og jeg sitter et helt annet sted. Årets advent blir nok mer enn tidligere preget av ettertanke. En annerledes ettertanke, men hva vet jeg i dag når jeg har tent det første lyset om jeg som Ørum kanskje kan tenke tilbake: «Jeg visste det ikke da, men det skulle bli min fineste advent». Finn tid og rom til deg selv, til stilhet og ettertanke. Til å lytte til stemmer du kanskje ikke har lyttet så godt til før. Til å gå inn i gjemte, glemte rom i ditt indre. Ha en god advent fylt av håp.

HAN LEVER

Foto: Silje M. Skrede

HAN LEVER

Jesus lever
Han døde men stod opp
Han lever
Døde for deg
Oppstod for deg
Han gav oss frihet
Muligheter
Nytt liv
Nåde over nåde
Han lever

Jesus lever
Han kjempet men vant
Han lever
Kjempet for deg
Seiret for deg
Han gav oss frihet
Livshåp
Nytt liv
Stryke over styrke
Han lever

Jesus lever
Han døde men stod opp
Han lever
Lever for deg
Betalte for deg
Han gav oss frihet
Frelse
Nytt liv
Nåde over nåde
Han lever

Påskemorgen slukker sorgen. Jesus døde men stod opp. Han lever. Ved hans sår har vi fått frelse og nytt liv. Han betalte en høy pris da han gikk i døden for oss. En pris jeg sliter med å forså, men som jeg er takknemlig for at Han betalte. Gjennom den åpnet han muligheter. Muligheter for at vi skal møte syndenes forlatelse. Muligheten for å få tilgivelse når vi gjør eller velge noe galt. Han betalte for at vi skulle gå fri. I møte med Gud har Jesus stilt seg foran ren og rettferdig. Og det er det bildet Gud ser. Jesus lever. Han døde men stod opp. Han døde for deg for at du skulle ha evig liv og gå fri. Vår Herre Jesus lever.