Foto: Dora Scmidt Stendal
«JEG VISSTE DET IKKE DA, MEN DET SKULLE BLI MIN FINESTE ADVENT»
Jostein Ørum
Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes,
et lys er tent for det.
(Eivind Skeie)
«Jeg visste det ikke da, men det skulle bli min fineste advent» skriver prest Jostein Ørum i avisen Vårt land. Advent er tid for ettertanke. Forventning og håp. Årets advent blir annerledes enn jeg hadde tenkt. Men i tanker og bønn prøver jeg å finne ro og håp i at adventstiden i år bli en gave om enn annerledes enn planlagt. Vi tenner lys og er i forventning til Jesusbarnet som ble født til jord. Enkelt og stille, født i en stall. Ikke noe stort flott hotell med gull, glitter og stas. Stallen minner om det enkle, det ufullkomne. Jeg kan undre meg over hvorfor Gud valgte stallen, eselet, gjeterne på marken. Samtidig blir det så godt nettopp fordi det blir så alminnelig. Ikke noe stress og kav, men enkelt og stille. Håpet i det ufullkomne, enkle. Må vi dele håpet så gode ting kan skje synger vi i Eivind Skeies adventssang. Den dagen vi slutter å håpe har vi gitt opp var det noen som sa en gang. Det ligger mye sant i det. Håpet bærer og holder oppe gjennom alle livets dager. Det er ikke alltid så lett å se eller forstå vår vei gjennom livet. Mange hvorfor. Min advent i år skulle tilbringes i Bolivia, i Cochabamba. Så ble noe snudd litt på hodet og jeg sitter et helt annet sted. Årets advent blir nok mer enn tidligere preget av ettertanke. En annerledes ettertanke, men hva vet jeg i dag når jeg har tent det første lyset om jeg som Ørum kanskje kan tenke tilbake: «Jeg visste det ikke da, men det skulle bli min fineste advent». Finn tid og rom til deg selv, til stilhet og ettertanke. Til å lytte til stemmer du kanskje ikke har lyttet så godt til før. Til å gå inn i gjemte, glemte rom i ditt indre. Ha en god advent fylt av håp.
Et liv i fugleperspektiv 