Jeg trengte en hånd
Jeg fikk en utstrakt
Jeg tok den
Jeg holdt den
En hånd til meg
En hånd jeg trengte
Jeg trengte en venn
Jeg fikk en tilsendt
Jeg er takknemlig
Jeg ble glad
En venn til meg
En venn jeg trengte
Jeg trengte en klem
Jeg fikk en gitt til meg
Jeg var omsluttet
Jeg ble ivaretatt
En klem til meg
En klem jeg trengte
Jeg trengte et lyttende øre
Jeg fikk noen som lyttet
Jeg ble hørt
Jeg var ikke alene
Et lyttende øre til meg
Et lyttende øre jeg trengte
Jeg trengte noen
Du kom
Du såg
Du lyttet
Du gav meg kjærlighet
En venn
En venn til meg
Jeg trengte og jeg fikk
Det er deilig å ha venner som man føler er der når man trenger de. Jeg er heldig og har flere sånne venner. Til tider overrasker det meg litt hvem det er som stiller opp for meg når jeg virkelig trenger noe ekstra. Ikke alltid den jeg trodde. Det kan komme fra uventet hold. Fra en venn som jeg gjerne ikke hadde forventet det i fra. Sist uke gjorde jeg igjen noen sånne opplevelser. Noen opplevelser av hvem det er som viser at bryr seg og hvem som haster videre i sin egen travle hverdag. La meg si at jeg forventer ikke at alle skal sette egne ting til side eller endre planer for å finne tid og ord til meg. Det er ikke det dette handler om. Jeg trengte og jeg fikk er et dikt skrevet basert på de gode erfaringene, og så der det de jeg velger å fokusere på. Venner som strakte ut en hånd. Ringte og sendte meldinger når jeg vår på sykehuset. Glad i dere. Dere er mine skatter. Og jeg blir mer og mer klar over hvilke av disse skattene som er mest verdifulle for meg å ta vare på. Hvem som gjør meg godt og motsatt. Hvem som inspirerer og gir energi og motsatt. Også i dette ble det for meg en lærdom i livets skole. Jeg trengte og jeg fikk. TAKK