UNDER DINE VINGER GUD

UNDER DINE VINGER GUD

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg her under dine vinger.
Kryper i sammen
Tett inntil
Kjenner at nåden gjør meg varm
Den trøster meg
Den styrker meg

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg her under dine vinger.
Strekker meg ut
Lener meg
Kjenner at du gir meg kraft
Det gir håp
Det gir mot

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg i deg.
Holder meg fast
Slipper ikke
Kjenner at du vandrer med
Du viser vei
Du leder

Jeg forstår ikke alt Gud, er et dikt basert på noen tanker i meg omkring behovet for å forstå det som skjer. Det oppleves til tider utfordrende å oppleve usikkerhet, motgang og veivalg, og ikke vite eller forstå hva som tjener til det beste. Eller hva som skal til for å endre kurs og få det bedre. Midt i alt dette kan jeg hvile meg i Gud. Hvile i at Han har kontrollen. At han vet det jeg ikke vet. Det er vanskelig å gi fra seg all kontroll, men samtidig har livet lært meg at jeg makter lite uten Herren. Jeg trenger han og klarer ikke vandre uten han. Der er håpet. Der er troen. La oss hvile oss i Gud.

GI MEG MOT

Foto: Silje M. Skrede

Gi meg mot
Mot til å gå
I sjelens landskap
I mitt indre
Mot til å gå
Inn i følelsene mine
Inn i gleder og sorger
Jeg vil gå

Gi meg mot
Mot til å se
I det hjertet rommer
I mitt indre
Mot til å se
Inn i følelsene mine
Inn i smil og tårer
Jeg vil se

Gi meg mot
Mot til å forstå
I endringens mulighet
I mitt indre
Mot til å forstå
Inn i følelsene mine
Inn i ord og tanker
Jeg vil forstå

Gi meg mot
Mot til å håpe
I framtidens lys
I mitt indre
Mot til å håpe
Inn i følelsene mine
Inn i liv og tro
Jeg vil håpe

Vi trenger mot. Mot til å se, mot til å forstå og mot til å skape nødvendig endring. Motet vokser seg større når man våger. Våger å ta nye steg. Våger å tenke nye tanker. Våger å se inn i landskap i sitt indre som kan bære preg av både smerter og lengsler. Jeg har fått noen tilbakemeldinger opp gjennom min vandring i forhold til at jeg er modig. Om jeg beskriver meg selv som så modig vet jeg ikke, men jeg er en person som våger å gå inn i ting i stedet for å gå rundt. Er ikke redd for en utfordring. Tar et steg og gjør det beste ut av det, er min holdning i møte med det ukjente. Jeg har hatt tatt noen valg på veien som har gjort at jeg har måttet gå noen steg ekstra når jeg ikke hadde nok mot til å gå rett inn i ting, men jeg har lært av de erfaringene også. Hvordan får vi motet til å vokse da? Hvor finner vi styrke? Svarene er individuelle tenker jeg, og det må de ha lov til å være også. Hos meg har nok mye av motet kommet fra ønsket om endring. Ønsket om at jeg ikke ville ha det slik som jeg hadde det. Samtidig har jeg hatt mennesker rundt meg som heiet på meg. Trodde på meg. Lyttet til meg. Anerkjente følelsene mine og gav håp. Relasjoner som styrket motet mitt. La oss bli utrustet av mot på vår vandring. La oss heie på hverandre og gi hverandre mot. Vi trenger det for å vandre videre.

POSTTRAUMATISK VEKST

Foto: Silje M. Skrede

POSTTRAUMATISK VEKST

Vekst gjennom smerten
Smerten viser vei
Veien mellom sorgen og livet
Gir oss ny innsikt
Innsikt i følelser
Innsikt i livet
Smerten skaper kontakt
Kontakt med sorgen
Leder oss gjennom
Gir vekst til nytt liv

Vekst gjennom kampen
Kampen viser vei
Veien gjennom fortvilelsen og livet
Gir oss ny erfaring
Erfaring i følelser
Erfaring i livet
Kampen skaper kontakt
Kontakt med sorgen
Leder oss gjennom
Gir vekst til nytt liv

Vekst gjennom tårene
Tårene viser vei
Veien gjennom det såre og livet
Gir oss ny lærdom
Lærdom i følelser
Lærdom i livet
Tårene skaper kontakt
Kontakt med sorgen
Leder oss gjennom
Gir vekst til nytt liv

Jeg lyttet i går til en undervisning hvor temaet var «Å leve med sorg». Hun som foreleste delte dette ordet «posttraumatisk vekst». Gjennom sorgen, gjennom kampen kan det vokse noe nytt i oss til berikelse. Hun presiserte tydelig at det var viktig at dette ikke ble et krav, men en mulighet. Jeg fikk en del tanker til ettertanke etter å lytte til dette i går. Lytte til, og legge mine tanker og refleksjoner til ordet «Posttraumatisk vekst». En sorg, en smerte kan inneholde så mangt. Man kan sørge over noen man har mistet ved død, men sorgens landskap rommer så mange andre sorger også. Sorg over ulike tap i livet. Tap av arbeid, et godt vennskap, tapt arbeidskapasitet, tap på grunn av sykdom og mye mye mer. Livet mitt rommer også ulike tapsopplevelser. Når angsten inntraff i livet mitt i 2007, jeg ble sykemeldt og måtte kjempe meg gjennom et tøft landskap før jeg fikk det bedre opplevde jeg nok det man kan kalle for en sorg. Men midt i sorgen, mitt i kampen og følelsene ser jeg at jeg har opplevd mye «posttraumatisk vekst». Smerten min har lært meg mye, både om meg selv og andre mennesker. Den har utrustet meg. Gitt meg ny lærdom. Jeg har vokst. Vokst gjennom smerten. Den har gitt vekst til nytt liv.

INDRE BILDER ER IKKE LÅST

INDRE BILDER

Jeg ser i speilet
Hva ser jeg?
Hvem ser jeg ut i fra?
Svarene viser meg
Selvbildet mitt
Minde indre bilder av meg selv

Jeg ser i speilet
Tror jeg det jeg ser?
Tror jeg på forstillingene mine?
Svarene viser meg
Selvbildet mitt
Mine indre tanker om meg selv

Jeg ser i speilet
Ser jeg det som har skapt meg?
Ser jeg påvirkningene av meg?
Svarene viser meg
Selvbildet mitt
Mine vrangforestillinger om meg

Jeg ser i speilet
Kan jeg se nytt?
Kan jeg se noe annerledes?
Svarene viser meg
Selvbildet mitt
Mine muligheter for nye bilder

Se i speilet
Se håpet i blikket
Dine indre bilder er ikke låst
Dine bilder kan endres
Bruk gode erfaringer i skaperkraft
Skap et nytt bilde
Finn din motivasjon
Forandring er mulig
Du er betydningsfull
Legg vrangforestillinger til side
Se det
Se deg

Hva ser du og jeg når vi ser oss i speilet? Hvilke indre bilder lever? Ofte opplever jeg det slik både i mitt eget liv og i møte med andre mennesker at noen av de bildene vi har ikke stemmer overens med virkeligheten. Det er mange livserfaringer på godt og vondt som har vært med å skape mine indre bilder av meg selv. Brager E. og Wisløff D. (1992) skriver i boken sin «Så lenge vi lever – bruksbok for helsearbeidere i møte med åndelige behov» at vi har utviklet selvbildet vårt ut i fra antagelser og fantasier og ikke bare objektive fakta. Videre skriver de at det er våre forestillinger og vrangforestillinger om det vi ser i speilet som har skapt de indre bildene av hvem vi er. Det er ikke en absolutt sannhet, men noe vi tror og antar er slik. Det skaper en overbevisning i oss som blir en sannhet uansett hvor negativ eller vondt den kan være. Indre bilder er ikke låst for alltid. Du, jeg kan jobbe med de forestillingene og vrangforestillingene som vårt indre bilde av oss selv er skapt av. Jeg ønsker å peke på muligheter og håp. Nettopp i det at de bildene som du har ikke trenger å være slik for alltid. Se deg selv i speilet. Våg å åpne noen nye øyne. Se deg selv som det fantastiske mennesket du er og legg vrangforestillinger og antagelser om usannheter om deg selv til side. Du er betydningsfull!

LIVET KAN IKKE VÆRE UTEN..

Foto: Dora Schmidt Stendal

LIVET KAN IKKE VÆRE UTEN

Tårer
Livet kan ikke være uten tårer
Tårer hører livet til
Er en del av oss
Vi kan ikke stenge de inne
De hører livet til

Feiltrinn
Livet kan ikke være uten feiltrinn
Feiltrinn hører livet til
Er en del av oss
Vi kan ikke gå en feilfri vei
De hører livet til

Motgang
Livet kan ikke være uten motgang
Utfordringer hører livet til
Er en del av oss
Vi kan ikke gå utenom alle
De hører livet til

Angst
Livet kan ikke være uten angst
Angst hører livet til
Er en del av oss
Vi kan ikke velge advarslene bort
De hører livet til

Kamp
Livet kan ikke være uten kamp
Kamp hører livet til
Er en del av oss
Vi kan ikke seire uten å kjempe
De hører livet til

Endringer
Livet kan ikke være uten endringer
Endringer hører livet til
Er en del av oss
Vi kan ikke unngå forandringer
De hører livet til

Livet er det som skjer oss mens vi er underveis. Ta imot følelsene som kommer, akseptere de og uttrykke de. Vandre stegvis og gjøre det beste ut av utfordringer vi møter. Ingen vil kunne klare å få til et liv uten motgang, fortvilelse og kamp. Det hører livet til. Det ligger en viktig aksept tenker jeg i at det er nettopp sånn livet er. Det er ikke noe sykt i tårene, i angsten og i motgangen. Det hører livet til i likhet med gleden, optimismen og de lyse dagene. Jeg mener ikke med dette at man skal ta i mot alle tårer, smerter og vonde opplevelser med et smil og tenke at det er greit. Det jeg selv har prøvd å akseptere er at motgangen også hører livet til. Å ikke bare strebe etter et liv som er fylt av gode dager med gode følelser, for det vil jeg aldri klare å oppnå. Det er mye som hører livet til og det som er en del av det og oss er der uansett om jeg vil eller ikke. Det er da lettere å akseptere og tillate også de mørke dagene. Uten de kan jeg ikke sette pris på dager med lys. Livet kan ikke være uten…

TANKER TIL TRØST

Foto: Silje M. Skrede

TANKER TIL TRØST

Jeg takket en venn
Takket for øyne som så meg
Så min fortvilelse
Min sorg
Mitt savn
Hun svarte at venner skal se
Det er vennskap
En tanke og øyne til trøst

Jeg takket en venn
Takket for ord av forståelse
Forståelse for meg
Min smerte
Mitt hjertesukk
Hun svarte at venner skal vise forståelse
Det er vennskap
En tanke og forståelse til trøst

Jeg takket en venn
Takket for ord til oppmuntring
Oppmuntring gitt meg
Min vandring
Mitt liv
Hun svarte at venner skal oppmuntre
En tanke og oppmuntring til trøst

Jeg takker venner
Takker for at dere finnes
For og sammen med meg
Dagene skifter
Gleder og sorger
Venner følger med i alle dager
Det er vennskap
Tanker til trøst og fellesskap

Venner er en unik skatt. Venner som går med gjennom alle livets dager. Tåler deg også når lyset ikke skinner. Livet mitt er beriket av mange slike skatter, det har jeg skrevet om før også i bloggen. Jeg blir til stadighet påminnet dette og betydningen av det. Jeg opplevde igjen i går at en venns å meg når jeg trengte de ekstra lysende øynene. Når jeg takket henne for at hun så meg var svaret at: «Lone, venner skal se, det er vennskap det». Våg å se du også. Våg å bli sett også dersom det er det du trenger.

DET ER LYS I ENDEN AV TUNNELEN

Foto: Berit Fossland

LYS I ENDEN AV TUNNELEN

ALT har en ende
Lyset kommer igjen
Forsvinner ikke i natten
Forsvinner ikke i livet
Lyset er på andre siden
Det er lys i enden av tunnelen

ALT kan endres
Lyset kommer igjen
Forandringer er mulig
Forandringer vil skje
Mulighetene er på andre siden
Det er lys i enden av tunnelen

ALT kan skapes til noe nytt
Lyset kommer igjen
Nytt liv vil gro
Nytt liv er under utvikling
Livet finnes på den andre siden
Det er lys i enden av tunnelen

ALT har et håp med seg
Lyset kommer igjen
Tro på endring
Tro på en ny dag
Håpet driver deg til den andre siden
Det er lys i enden av tunnelen

Tunneler har alltid en ende. Det er godt å vite det. Selv har jeg erfart at det er ikke alltid så lett å se eller tro på at det finnes lys i enden av tunnelen når jeg står midt i mørket. Håpet er at jeg vet at enden finnes. Noen tunneler tar det litt lenger tid å komme seg gjennom. Krever litt tid, men enden og lyset er der allikevel. Noen tunneler er litt mørkere enn andre, men også de har sin ende. Noen tunneler har opplyste felt underveis slik at vi kan klare å komme oss gjennom hele. Husk at enden alltid er der. At i enden finnes lyset. Våg å tro det. Våg å håpe på det. Står du midt i mørket hold ut. Dagen kommer og du står seirende på andre siden. Det er min tro og mitt håp. Det er lys i enden av tunnelen.

MØT DIN NESTE MED RESPEKT

Foto: Berit Fossland

MØTES MED RESPEKT

Lov å være meg som meg
Si det jeg mener
Uttrykke mine følelser
Gleder og sorger
Bli møtt med respekt

Lov å være meg som meg
Si det jeg vil
Uttrykke mine behov
Smått og stort
Bli møtt med respekt

Lov å være meg som meg
Ordene aksepteres
Følelsene gis rom
Behovene ivaretatt
Du møter meg med respekt
Viser meg tillit
Gir meg aksept
Tåler meg
Respekt

Skal relasjoner fungerer må de baseres på respekt. Gjensidig respekt. Det er disse menneskene man velger å dra med seg videre i livet. Nettopp fordi de gir oss rom for å være den vi er og ikke noe annet. Aksepterer vår frihet og oppmuntrer den. Det er alltid viktig å tenke over hvordan man møter sine medmennesker. Er du åpen og aksepterende? Gir du rom for forskjelligheter? Lar du mennesker være seg selv som den de er og ikke som du synes de bør være? Mennesker som møter meg respekt er mennesker jeg setter pris på. Blir glad i. Trives sammen med. Kjenner meg tilfreds og verdifull sammen med. Nettopp fordi jeg får lov til å være meg som meg. Møt din neste med respekt!

HVA KAN DU BRUKE DETTE TIL

Foto: Berit Fossland

HVA KAN DU BRUKE DETTE TIL

Tanker kommer
De må tenkes
Tanker kommer igjen
Med ny innsikt
Ny kraft
Kan jeg bruke dette til noe?
Til ny visdom
Til mitt eget beste
Ny vandring
Tanker til muligheter
Dette kan jeg bruke!

Ting skjer
Det må handles
Ting skjer igjen
Med nye vinkler
Ny erfaring
Kan jeg bruke dette til noe?
Til ny kunnskap
Til mitt eget beste
Ny lærdom
Handlinger til veivalg
Dette kan jeg bruke!

Følelser berører
Det må uttrykkes
Følelser kommer igjen
Med nye budskap
Ny informasjon
Kan jeg bruke dette til noe
Til ny kjennskap
Til mitt eget beste
Ny innsikt
Følelser til berikelse
Dette kan jeg bruke!

I dag fikk jeg spørsmålet: Hva kan du bruke dette til? Det meste av det som skjer oss, på godt og vondt kan vi bruke til noe. Det er ikke alltid så lett å se, tenke og forstå til hva og hvordan. Min erfaring er at ved at en gir seg tid. Våger å gå inn i også usikre landskap. Våger sette ord på noe som en kanskje helst ville holdt på avstand gjør det at en kan lære og bruke det som skjer en til noe. Krever mot det. Forandringer og ny innsikt krever mot. For meg har håpet vært en viktig drivkraft. Håpet om at den nye innsikten og forståelsen jeg får er med på å skape noe godt i meg. Noe til lærdom og vendepunkt. Jeg gjorde meg noen nye erfaringer i sist uke. Når jeg nå ser tilbake på det kan jeg tenke, hva kan jeg bruke dette til. Svarene jeg finner er med på å stake ut en kurs og lede meg videre på livets vandring. Livet handler om å være underveis. Tanker kommer, ting skjer og følelser berører gang på gang. Det er mye av livets gang det. HVA KAN JEG BRUKE DETTE TIL?

INGEN KAN SE DET USYNLIGE

Foro: Berit Fossland

Hvordan kan noen se noen som ikke vil bli sett
Ingen kan se det usynlige
Det usagte
Det som blir holdt tilbake
Ingen kan se noen som ikke selv vil bli sett

Hvordan kan noen se noe som andre selv ikke ser
Ingen kan se det usynlige
Det ingen vet
Det som ligger skjult
Ingen kan se noe som ikke andre selv ser

Hvordan kan noen se bakom det synlige
Ingen kan se det usynlige
Det skjulte
Det som ligger bak maskene
Ingen kan se noen sider som er bortgjemt

Hvordan kan vi våge se
Se det og de som ikke selv ser eller vil bli sett
Se det tause
Se det som skjules i fortvilelsen
Se det som gjemmer seg bak
Ingen kan se noe eller noen som ikke er synlig
La oss oppfordre til synlighet

Jeg fikk et brev i posten i dag. Et brev til ettertanke. Et brev med ny forståelse og bekreftelse for hvordan ting faktisk har vært opplevd for meg i brandommen. Jeg møtte i sommer tilfeldig noen voksne som hadde hatt stor betydning for meg i barne- og ungdomsårene. Mennesker som symboliserte en trygghet for meg den gang. Uten at de var klar over det selv. En familie, venner som jeg var mye sammen med både gjennom fritidsaktiviteter og hjemme hos de på besøk. Uten disse, og andre hadde nok de årene vært enda vanskeligere for meg enn de var. Når jeg traff de i sommer, kjente jeg på en god følelse i meg over hvor viktig de faktisk hadde vært. Jeg fikk en bekreftelse på det jeg hadde sett gjennom terapien, og det gjorde meg godt. I takknemlighet valgte jeg i etterkant å sende de et brev sammen med boken min. I brevet skrev jeg om hvor betydningsfulle de hadde vært for meg den gang og takket for det. I dag fikk jeg brev. Som jeg skrev i starten et brev til ettertanke og bekreftelse. I brevet skrives det at de ikke visste at jeg hadde hatt det slik som jeg hadde den gangen. At de ikke visste at jeg hadde en far med alkoholproblemer. De beskriver dette som noe av det verste med å få brevet i fra meg. Kunne vi gjort mer? Jeg sitter igjen med mange tanker når jeg leser dette. De skal ikke klandres eller føle slik. De gjorde mer enn mange andre. Mer enn de nok helt kan klare å forstå selv. Hvordan kan noen se noe som ikke andre selv ser? Hvordan kunne de vite at min far hadde alkoholproblemer, når jeg ikke visste det selv? Umulig. Hvordan kunne de se det usynlige hos meg? Umulig. Men selv om de følte at de ikke så, såg de allikevel. De så ved sin tilstedeværelse, så ved å ønske velkommen. De gjorde mer enn nok. Mer enn nok for meg.

Andre kan ikke se det usynlige. Dersom vi ønsker hjelp, ønsker at andre skal se må vi gjøre oss synlige. Våge sette ord på hvordan vi har det, ord til følelsene våre. Igjen ble dette en viktig påminnelse for meg om å oppmuntre til synlighet. Mange ønsker å se, ønsker å hjelpe, hjelpe mer, men da må man gjøre seg synlig. Våge legge skammens ansikter til side og tre fram.