«LYKKEN ER Å MØTE EN HELSEARBEIDER SOM SER FORBI INNPAKKNINGEN»
En av dagens «supersetninger» som har festet seg hos meg etter dagens seminardag med Arnhild Lauveng på Høgskolen. Hva ser vi og hva forstår vi i møte med de menneskene vi skal vandre sammen med? Viktig setning dette. Viktig å reflektere over hva det er vi ser og hvordan vi forstår. Og som Arnhild også sa det så godt; «Hvordan vi som hjelpere forstår personen vi skal hjelpe vil si noe om hjelpen vi gir og hvordan». Jeg har fått noen nye tanker i dag. Noen tanker til ettertanke. Tanker om hvordan jeg selv har blitt møtt, eller ikke møtt i min kontakt med behandlingsapparatet. Hvordan hjelperne så eller ikke så meg. Om de forstod eller ikke forstod, eller om de hele tatt vågde å prøve se og forstå tenker jeg. Jeg har også fått noen nye tanker om jobben jeg gjør som helsearbeider. Jeg vil ta disse «supersetningene» med meg. Være de bevisst og tenke noen nye tanker om hvordan og hva det er jeg ser, hvordan det er jeg forstår og hva som påvirker det.
SE MEG
Våg å se meg
Se mine behov
Se mine rop om hjelp
Se mine tårer
Hele meg
Se bak min innpakning
Jeg er så mye mer
Våg å se meg
Se meg som unik
Se meg som verdifull
Se meg som handlekraftig
Hele meg
Se bak min innpakning
Jeg rommer så mye mer
Våg å se meg
Se bak angsten
Se bak smerten
Se bak fortvilelsen
Hele meg
Se bak min innpakning
Jeg er så mye mer
Våg å se meg
Hjelp meg å se
Se mitt håp
Se min tro
Se mine muligheter
Hele meg
Se bak min innpakning
Jeg ønsker bare at du skal se
SE MEG