JEG ER SÅ MYE MER..

JEG ER SÅ MYE MER..

Jeg løfter mitt hode
Åpner mine øyne for å se
Se utover
Se fram, kanskje ser jeg noe vidunderlig
Noe jeg ikke har sett før
Noe som kan gi mitt liv ny glans
Midt i min uro
Midt i angsten
Ønsker jeg å se, se at jeg er noe mer
Se at i totalen av mitt liv så er bare uroen og angsten en liten bit

Jeg løfter mitt hode
Åpner mitt hjerte for å ta imot
Ta i mot gleden
Ta i mot av det som livet gir meg
Gir meg av muligheter
Gir meg av håp
Midt i min uro
Midt i angsten
Ønsker jeg å kjenne, kjenne at jeg er noe mer
Kjenne at i totalen av mitt liv så er bare uroen og angsten en liten del

Jeg løfter mitt hode
Åpner meg opp
Er mottagelig
Er håpefull
Jeg er så mye
Uroen og angsten blekner i resten av mitt liv
Uroen og angsten er ikke sjef lenger
Livet tas i mot og leves på tross av
Livet er her og nå, og jeg ønsker leve det
Jeg står støtt
Håpet er levende
Troen på lyset og livet er tilstede
Jeg lever
Jeg er så mye mer for uroen og angsten er bare en liten del

Når uroen og angsten herjer i kroppen er det lett å tenke at dette er hele meg. Lett å glemme at livet også rommer så mye mer. I kaoset, i fortvilelsen, i redselen og i alle de følelsene som kroppen innehar synes jeg ofte det er lett å glemme de andre perspektivene. Uroen og angsten er ubehaglig, de stjeler krefter når det ikke passer. Samtidig er angsten for meg en viktig veiviser. Får meg til å stanse opp. Tenke litt etter. Ofte inntar jeg et løsningsfokus for å komme meg ut av angsten, men stresset det fører meg seg hjelper som oftes ikke. Det viktigste for meg har blitt å registrer, annerkjenne og som det forrige innleget handlet om, kjenne at jeg har plass til deg også. Plass fordi livet mitt er også så mye mer. Da blekner angsten, og den får ikke større plass en den skal. Livet mitt rommer så mye mer. Jeg lever og er tilstede.

JEG HAR PLASS TIL DEG OG..

Foto: Silje M. Skrede

Det er tidlig høstmorgen
Jeg vandrer
Angsten besøker meg i dag
Jeg registrerer det og tenker; ja der var du
Jeg har plass til deg og
Jeg vandrer videre sammen med den

Bakken er fylt av løv i alle farger
Så vakkert
Så levende
Mitt i angsten kjenner jeg også gleden
Jeg har plass til den og
Jeg vandrer videre sammen med den

En tidlig morgen på vei mot jobb
Jeg klarer å romme meg selv
Romme alle mine sider
Romme angsten
Nettopp fordi jeg og er så mye mer
Det ene utelukker ikke det andre
Jeg lever
Jeg vandrer
Jeg har plass til hele meg
Til alle mine tanker
Til alle mine følelser
Livet leves og livet er her og nå

TANKER TIL ALLE BARN AV

Foto: Berit Fossland

DET ER TUNGT Å TA TILBAKE EN BARNDOM SOM ER TAPT

Tanker til alle Barn AV
Omsorg
Varme og trøst
Til dager fylt av usikkerhet
Dager med angst
Dager med uforutsigbarhet

Jeg vil si deg
D er unik
Dette er ikke din skyld
Dette er ikke ditt ansvar
La barn få være barn
La også voksne barn få være barn

Vi eier våre liv
Ikke trakk på de
Ikke ta de fra oss
Ikke ødelegg de
Ikke gjør oss vondt
La oss leve
La oss leve i vår frihet

Tanker til alle Barn AV

Det er tungt å ta tilbake en barndom som er tapt synger Bjørn Eidsvåg. In erfaring er at det ikke bare er tungt, men umulig. Ingen kan gjøre om på fortiden, heller ikke jeg. Det jeg kan endre er hvordan jeg forholder meg til mine opplevelser. La barn få være barn. La også voksne barn som meg få være barn. La barn få den barndommen de fortjener. Kanskje på tide å sette ned flask, legge vekk stoffet, sette bort pillene? Jeg tenker og har forståelse for at det ikke er lett. Dette er også et samfunnsansvar. Tenk en ekstra gang over at valgene en gjør også går ut over andre. Andre som ikke kan takke nei til denne ubevisste påvirkningen. Tenk på barna. Jeg sender Barn Av en tanke i dag. Lev ditt liv. Du er unik.

JEG HAR FÅTT EN HELT NY START

Foto: Berit Fossland

EN HELT NY START

Jeg merker det
Føler det i meg
Jeg lever
Er tilstede
Som den jeg er
En helt ny start

Jeg ser det
Utstråler det
Jeg skinner
Er i lyset
Som den jeg er
En helt ny start

Jeg merker det
Trygg på det
Jeg er sterkere
Er i drivkraften
Som den jeg er
En helt ny start

Jeg tror det
Tillit til det
Jeg er håpefull
Er i friheten
Som den jeg er
En helt ny start

Jeg har de siste dagene følte meg utrolig levende. Da jeg uttrykte dette til en medvandrer skrev hun til meg at levende mennesker har mange muligheter. Ja, ikke sant. Det er når jeg kjenner meg mest levende at verden ligger foran meg hvor nesten ikke noe føles umulig. Drivkraften som ligger i dette skaper håp og framtidsdrømmer. Det er ikke sikkert at alle drømmer og planer blir satt ut i live, men det er viktig bare å ha de tenker jeg. Jeg har fått en ny start. Det får jeg til stadighet forresten. Gjennom angsten som kom til meg for litt over fire år siden, har min vei disse årene gitt meg mange nye starter. Lært meg mer om meg selv. Lært meg mer om andre mennesker. Jeg er beriket på livserfaringer. Erfaringer jeg ikke ville vært foruten. Noen av erfaringene har kostet mer slit og tårer enn jeg klarte å forstå meningene av når jo stod mitt i prosessen og kampen. Men så star jeg så levende på andre siden. Med en ny start. En start og et liv fult av muligheter. Et liv jeg kan være med på å skape. Jeg kan velge hvilke områder i livet jeg ønsker å rette fokus mot. JEG HAR FÅTT EN NY START! JEG LEVER!

EN TANKE

Foto: Silje M. Skrede

EN TANKE

Jeg gikk en tur
En tur i vinden
Med følelsene og tankene mine
I vinden sendte jeg motløsheten avgårde
Angsten likeså
En tanke i vinden

Jeg gikk en tur
En tur i tåken
Med følelsene og tankene mine
I tåken ble det vanskelige usynlig
Angsten likeså
En tanke i tåken

Jeg gikk en tur
En tur i regnet
Med følelsene og tankene mine
I regnet ble det vonde vasket bort
Angsten likeså
En tanke i regnet

Jeg gikk en tur
En tur i solen
Med følelsene og tankene mine
I solen ble det vakre synlig
Angstens signaler likeså
En tanke i solen

Jeg gikk en tur
En tur under regnbuen
Med følelsene og tankene mine
I regnbuen ble håpet i meg tent
Angsten slapp fri
En tanke under regnbuen

Jeg gikk en tur
En tur i måneskinn
Med følelsene og tankene mine
I måneskinnet ble det hele opplyst
Viste meg angstens vei
En tur i måneskinn

Tross smerter ikledde jeg meg i kveld turtøyet. Prøvde velge livets goder i å være ute. Gå en tur. Få ny energi. Under turen skrev jeg dette diktet, en tanke. Jeg festet fokus på min vandring og hva jeg vil at den skal fylles med. Det andre sendte jeg vekk i vinden. En tanke i vinden. I tåken. I regnet. I solen. Under regnbuen. I måneskinnet. Her ligger mye livsmot og håp. Mestring. Det var godt å gå tur med følelsene og tankene mine i kveld.

Gave til veivalg og nytt liv

BOKEN ANGSTEN – GAVE TIL VEIVALG OG NYTT LIV

Bakgrunnen for denne boken er en tanke om å gi angsten et ansikt. Å ha psykiske lidelser er like naturlig som å ha fysiske plager. Dessverre er det nok fremdeles alt for mange fordommer i samfunnet vårt i forhold til psykiatrien, og alt for mye er tabubelagt.

 Ønsket og håpet mitt er at jeg ved å fortelle min historie, å gi den et ansikt, kan være en hjelp til ufarliggjøring. Jeg vil gi angst et litt annerledes og personlig bilde ut i fra de erfaringer jeg har gjort underveis så langt.

Jeg har også et håp om at mine tanker kanskje kan være til hjelp, trøst og oppmuntring til andre som måtte kjenne seg igjen i det jeg har opplevd og beskriver.

 Boken gir et innblikk i mine personlige opplevelser, og hvilke tanker jeg har gjort meg rundt det å ha angst. Jeg beskriver også hvordan en kan komme i kontakt med seg selv og sine problemer for å erkjenne, akseptere og finne en vei ut av det vonde.

Dersom du ønsker å bestille boken send en mail med navn og adresse til lonehu@start.no Pris: 150,- pluss portoutgifter