JEG VIL KJENNE DEG

Jeg sitter her
Fossens lyder og vannets brusen
Kraften
Omslutter meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en sånn kraft at jeg ikke kan unngå å kjenne han i livet mitt
Hans styrke
Hans nåde gitt for meg og til meg
Som fossens kraft og vannets brusen
Gud, bare du
Rør ved meg
Jeg vil kjenne deg
Du er alt hva jeg vil ha
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg vandrer her
Broens bevegelser og dens sammenbinding
Overgangen
Gir meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en så sterk bro at livet bindes sammen
Hans veiviser
Hans veiledning gitt for meg og til meg
Gud, bare du
Vis meg
Jeg vil følge deg
Jeg vil gå dine veier
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg gikk en tur i går og bildene på hvordan jeg også vil kjenne Gud i livet mitt møtte meg gjennom naturens bilder. Jeg er glad i våren. Alt som spirer og gror. Livet som våkner til live igjen etter en vinter i dvale. Sterkt å tenke på at slik er det også med enkelte rom i livene våre. I blant opplever vi noe som smerter for oss og som vi legger til dvale i våre indre rom. Så kan sorger vendes til gleder. Til ny vekst. Vi kan vokse oss sterke. Det er smertefullt når knopper brister, men så flotte de er når blomstene står i blomstring.

HERRE TIL DEG FÅR JEG KOMME

Foto: Silje M. Skrede

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tar i mot meg
Dine armer er åpne
Tar i mot
Omfavner meg
Ønsker meg velkommen
Herre, jeg kommer til deg

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tåler min smerte
Dine armer er åpne
Trøster meg
Omfavner meg
Ønsker meg hvile
Herre, jeg kommer til deg

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tar i mot min lovsang
Dine armer er åpne
Fyller meg
Omfavner meg
Ønsker meg velsignelse
Herre, jeg kommer til deg

Hvor stort er det vel ikke å ha en Gud som tar i mot oss uansett hvordan vi har det. Han tar i mot oss som vi er, med alt vi er. Dette diktet skrev jeg under et møte i går når vi sang sangen Herre til deg får jeg komme. En fantastisk sang. Sangen, musikken, lovsangen, tilbedelsen og klagesangen er en av mine største kanaler til nærvær hos Gud. Ofte tenker jeg smått om denne nærheten, men den er mer enn god nok. Jeg synger, han tar i mot. Jeg synger, han fyller meg med det jeg trenger. Vi kan gå til Han med alt. Han tåler og hans armer omfavner.

DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER

DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER

Hendene mine er svake Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er tom, kraftløs og rådvill
Jeg folder mine hender
Der ligger makten
Kraften i at jeg søker deg
Trenger deg
Der er makt i de foldede hender
Jeg kommer til deg Gud
Ber deg være nær

Hendene mine er foldet Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er svak, undrende og tankefull
Jeg folder mine hender
Der ligger svarene
Svarene som jeg trenger
Trenger på min vandring
Det er makt i de foldede hender
Jeg vil være din Gud
Ber deg være nær

Hendene mine trenger deg Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er uten mål, mening og håp
Jeg folder mine hender
Der ligger trøsten
Trøsten i at jeg ikke er alene
Du vandrer med meg
Det er makt i de foldede hender
Jeg trenger deg Gud
Ber deg være nær

Jesus tar i mot oss når vi vender oss til han. Han viser oss ikke bort. Lytter til oss, ser oss. Det er makt i de folede hender. Barbro Sulebakks morgenandakt på NRK i dag inspirerte meg til dette diktet. Til noen nye tanker. Takk for det Barbro. Gud har ikke lovet oss et problemfritt liv, men han har lovet å gå med hvert eneste skritt. Når vi ber til han, har han lovet å svare oss. Selv opplever jeg gang på gang at svarene hans ikke alltid kommer slik jeg har tenkt, ønsket eller håpet. Samtidig prøver jeg å hvile i at han som er allmektig vet hva som tjener meg best. Uten Guds hjelp klarer jeg ingenting. Jeg trenger han og han tar i mot meg. Slik som jeg er, med alt jeg er. Jeg er svak og Gud er sterk. Jeg ønsker å legge meg i hans hender.