Monthly Archives: desember 2013

TAKKNEMLIG OG VELSIGNET – 2013 BLIR TIL 2014

BLogg-hverdagsengler
TAKKNEMLIG OG VELSIGNET

Jeg har mottatt oppsummering og oversikt over året som har gått på bloggen min. Det er interessant å se hvilke innlegg som har hatt flest lesere. De to innleggene som har hatt besøk er innlegget Ingen kan hjelp alle, men alle kan hjelpe noen (https://lone76.wordpress.com/2013/12/26/ingen-kan-hjelpe-alle-men-alle-kan-hjelpe-noen/) og For du Gud, har alltid planen klar (https://lone76.wordpress.com/2013/05/20/for-du-gud-har-alltid-planen-klar/ ). Dette etterfulgt av Jeg har plass til deg og (https://lone76.wordpress.com/2013/10/17/jeg-har-plass-til-deg-og/ ).
Ser jeg på innholdet i disse tre innleggene oppsummerer det egentlig veldig godt mye av det året mitt har brakt med seg. Det har ikke vært et angstfritt år, men et år der jeg har kjent at jeg har plass til den også og at den bringer med seg ny lærdom. Det har vært et år hvor på tross av usikkerhet så har Gud hatt en plan for min vei. På vandringen har jeg møtt mange mennesker og kunne gitt av meg selv i møte med andre noe som har beriket meg, og som jeg finner mye mening i.

Hvilket år. Hvilke velsignelser. Hvilke gleder og sorger. Ja, for året har ikke vært uten utfordringer. Uten sorgen, uten motgangen kan man heller ikke sette pris på dagene som er fylt av gleder og velsignelser. 2013 har vært året hvor lite gikk som planlagt. Året hvor det å være her og nå, ta en dag av gangen ble det viktigste. Samtidig ble det året som ble fylt av gode minner. Mange nye menneskemøter som ikke hadde skjedd dersom ting gikk som planlagt.

Noen dører har lukket seg i løpet av året. Helt igjen er de vel ikke for minnene og menneskene jeg møtte har satt sitt preg på meg og Bolivia vil alltid ha sin egen hjerteplass i meg. Når vi reiste fra Bolivia 30.juni var stunden preget av ettertanke og tårer. Samtidig åpnet det noen nye dører. Ikke alltid så lett å romme at ting blir annerledes. At Gud må lukke noe for at noe nytt skal åpne seg.

Året meg de berikende menneskemøtene. Og de menneskemøtene er ikke få. Mennesker som har forandret meg. Mennesker som har sluppet inn i mitt hjerte. Mennesker som har berørt meg. Mennesker som engler sendt til meg fra Gud. Jeg føler meg beriket gang på gang. Oppstarten i ny jobb på Frivilligsentralen har satt meg i kontakt med mange nye flotte mennesker. Medarbeidere, frivillige og brukere som hver på sin måte har gitt meg noe unikt i høst. Gjort at høsten ble noe nytt og vakkert. Mange sårbare mennesker, mennesker som trenger å bli sett og trenger at vi er tilstede i et samfunn som så lett overser den enkeltes behov. Så har Gud sendt meg noen spesielle engler i høst også. Engler som har åpnet opp sine hjerter for meg og sluppet meg inn. Nye vennskap som gjør meg ydmyk. Menneskemøter jeg ikke hadde fått dersom jeg var et annet sted. Så kan man litt fromt si at midt i sorgen over Boliviadøren som ble foreløpig lukket så var det en mening med at jeg skulle møte akkurat disse menneskene. Mennesker som slik jeg ser det nå hadde følt meg fattigere uten å ha møtt.

Et nytt år ligger foran. Mulighetenes år? Hvem vet, ikke vet jeg. Jeg vandrer sammen med Herren og har lært at hvis man våger å se etter velsignelsene så får man de. Ikke alltid Herren svarer bønnen slik jeg hadde tenkt eller planlagt, men at han svarer og gir meg det jeg trenger det er det i alle fall ingen tvil om. Ønsker alle mine lesere og følgere et godt nytt år. Ikke sikkert alt i det nye året kommer til å oppleves som godt, men for å kunne kjenne på gleden må og sorgen ha plass. Det er livet det, ikke enten eller, men både og. Så er min bønn og mitt håp at jeg også i det nye året klarer å rette fokus på å se mine medmennesker. Våge å gi et smil. Våge å være nær. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

INGEN KAN HJELPE ALLE, MEN ALLE KAN HJELPE NOEN

Foto: Silje M. Skrede

Foto: Silje M. Skrede


INGEN KAN HJELPE ALLE, MEN ALLE KAN HJELPE NOEN¨

Mange steder i Oslo ser vi mennesker som sitter å ber om penger. Menneskene er mer synlige i bybildet her enn i Bolivia faktisk synes jeg. Jeg valgte meg for en god stund ut ei dame som sitter fast på Carl Berners plass. Jeg gir ikke hver gang, men når jeg gir så gir jeg mer enn småpenger.. Noen ganger når jeg går forbi gir jeg en klem eller et smil. Utveksler noen ord. Jeg har tenkt at jeg kan ikke hjelpe alle, men hjelpe noen.

Jeg jobbet på Frivilligsentralen juleaften i år. En unik opplevelse som gjorde mitt hjerte varmt. Jeg ledet julefeiringen for ca 35 mennesker og hadde med meg flotte frivillige i tillegg til min familie. Siden jeg jobbet juleaften skulle jeg har fri i dag 2.juledag hvor det på sentralen skulle være sanggudstjeneste i samarbeid med Torshov kirke og julelunsj etterpå. Jeg har kjent på en veldig uro for at de ikke skulle være nok frivillige på kjøkkenet for å hjelpe til. På en side var ikke dette mitt ansvar siden jeg hadde fri, men har slitt med å koble det ut. Følt at jeg burde være tilstede. Våknet i dag og bestemte meg for at jeg skulle dra avgårde av ulike grunner.

Etter en stund ble det nok frivillige og det var sånn sett i orden. Stemningen var god og mennesker kom så jeg bestemte meg for å overvære gudstjenesten før jeg ville dra hjem. Fem minutt uti gudstjenesten kommer en av våre faste besøkende inn. Hun har med seg ei dame. Dama ser meg og smiler. Jeg ser hvem det er. Vi finner fram ekstra stoler siden det var fullt. Når jeg setter stolen ned ser jeg på dama som er med henne og gir henne en varm klem. Der og da forstod jeg hvorfor jeg hadde kjent på en rar uro de siste dagene. Hvorfor jeg absolutt burde være tilstede på jobb i dag. Vår faste besøkende har med seg «dama mi» fra Carl Berners plass. Tilbake på plassen min kommer tårene og jeg kjenner på et lite hellig øyeblikk. Takker Gud for at hun kom. Takker Gud for at jeg fikk være tilstede. Jeg var absolutt på rette sted til rette tid.

Husk at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Våg å se dine medmennesker. Gi de du går forbi et smil eller et hei. Alle trenger vi å bli sett. Sist søndag lyttet jeg til en som sa at den som kan glede seg over lite den opplever mye glede. Så sant, enkelt og viktig. Mitt hjerte er glad. Glad for at dama fra Romania kom på Frivilligsentralen i dag. Glad for at jeg kan gi av min hjertevarme til andre. Det gir meg en enorm stor glede tilbake.

(Til informasjon har jeg aldri fortalt henne hvor jeg jobber og så er det ca 20 min fra Carl Berners plass til Frivilligsentralen).