JEG BURDE
I kveld fikk jeg for meg at jeg burde skrive et nytt blogg innlegg. Når ordet burde dukket opp i mine tanker, var det som om at jeg skrudde tiden noen måneder tilbake. Har møtt ulike medmennesker de siste årene som har vært med på åpne mine øyne. Åpne de for at jeg skulle forstå meg selv bedre. Få det bedre. Ord som burde, skulle, måtte, har vært ord som for meg har styrt litt for mye av livet. Ved at en hele tiden tenker at det var så mye en skulle, burde eller måtte, er det lett for at en følelse av utilstrekkelighet sniker seg inn. Tanker om at andre tenker og krever noe av meg, noe som jeg kanskje ikke vil gi, men som jeg føler jeg burde eller måtte. Nå har jeg for min del parkert litt alle disse ”burdene”. Senket skuldrene og tillatt meg selv å være meg som meg. Mene det jeg mener. Gjøre det jeg vil gjøre, istedenfor det jeg burde gjøre.
Så valgte jeg allikevel å skrive det blogginnlegget som jeg følte jeg burde i kveld. Mest av alt fordi jeg kjente at jeg hadde noe viktig å formidle. Kanskje har noen fått en ny tanke omkring de modale hjelpeverbene. Ord, som egentlig kunne vært ”slettet”, som ei sa til meg. Ord som kan bli til belastning og sette en i ufrihet. Nettopp med bakgrunn i en følelse av at en ikke kan være seg selv som den en er, på godt og vondt.
Jeg burde ingenting
Jeg skulle ingenting
Jeg måtte ingenting
Det jeg burde, skulle og måtte er å ta vare på meg selv, min frihet, mine tanker og følelser omkring de krav og forventninger som livet stiller til meg.
Et liv i fugleperspektiv 