FØRST OG FREMST ET MENNESKE

TRENGER ET MENNESKE
Jeg trenger et menneske.
Et menneske som ser meg som jeg er.
Et menneske som tåler min styrke.
Et menneske som tåler mine svakheter.
Et menneske som ikke svikter.
Jeg trenger en å lene meg mot.
Jeg trenger en å rase mot.
Jeg trenger en å være god mot.
Jeg trenger en som er der for meg.
Jeg trenger et menneske.

– Diktet er skrevet av Rita Anne Berntsen (hentet fra boka Psykisk helsearbeid i nye sko)

I dag har jeg lånt et dikt som traff meg midt i hjertet i går når jeg leste det. Først og fremst et menneske, er en setnings som har vært i meg siden torsdag i sist uke. Et menneske. Hvorfor er dette mennesket så viktig? Hvorfor betyr det så mye med gode rellasjoner? Hva kan disse menneskene bidra til? Som diktet til Rita Berntsen gjennspeiler så flott trenger vi, jeg, mennesker som kan tåle meg som den jeg er. Som den jeg er i dag, med alle mine sider. Noen som kan tåle meg, tåle meg uansett. Mennesker som kan romme meg og alle mine følelser. Jeg har noen sånne venner, venner som for meg er ekte med stor E. Grunnen til at de for meg er ekte, er at de er der uansett. De har ikke forsvunnet, veket unna når jeg har hatt dager som har vært litt mer krevende enn andre. De har tålt at jeg har vært sint, tålt mitt følelsesaspekter, tålt at jeg også har svakheter. For livet er slik. Livet rommer alt. Mange trenger et menneske. Er du et slikt menneske? Et menneske som er der uavhengig av hvordan ditt medmenneske har det akkurat i dag, med sine svakheter og styrker?

JEG VIL GÅ EN TUR I DAG

JEG VIL GÅ EN TUR I DAG

Jeg vil gå en tur i dag,
en tur til gledens bekk.
Jeg vil kjenne på hva livet gir meg,
kjenne på gleden av å være til,
kjenne på gleden av å være meg,
kjenne på gleden av å leve.

Jeg vil gå en tur i dag,
en tur til hvilens vann.
Jeg vil kjenne at livet bærer meg,
kjenne at jeg kan være trygg,
kjenne at jeg kan søke trøst og oppmuntring,
kjenne at jeg kan hvile.

Jeg vil gå en tur i dag,
en tur til sorgens tjern.
Jeg vil kjenne på sorg og savn i livet,
kjenne på såre følelser,
kjenne på min fortvilelse,
kjenne på tårene som renner.

Jeg gikk en tur i dag,
en tur til gledes bekk,
en tur til hvilens vann,
en tur til sorgens tjern.
Jeg fant meg selv alle steder,
for slik rommer livet hele meg.

ET LIV I VEKST

Løvetann som bilde på måter å overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår

LIV OG VEKST

Liv og vekst
Vekst til liv
Vekst til fornyelse
Vekst til endring
Et liv i stadig vekst

Liv og vekst
Vekst gir liv
Vekst gir muligheter
Vekst gir håp
Et liv i skapende vekst

Liv og vekst
Vekst for nytt liv
Vekst for ny kurs
Vekst for nytt mot
Et liv i fornyende vekst

Liv og vekst
Liver er vekst og livet gir vekst

Blomster trenger vann for å gro, seilet trenger vind for å få båten til å gå. Hva trenger et menneske for å vokse? Hva gir vekst og fremgang? Stikkord som respekt, frihet, skaperkraft, gode relasjoner er viktige tenker jeg. Som menneske er det viktig å stadig være i vekst. Vekst gir og skaper liv. Nytt liv. Bedre liv. Fornyet liv. Liv igjen gir håp. I håpet ligger et fokus på det mulighetsskapende. En kan lett gro fast i gamle vaner, tanker, ideer og følelser. En forandring kan være skremmende. Skremmende fordi en beveger seg inn i nytt terreng. Men et liv er i stadig forandring. Nye møter, nye utfordringer, ny gleder og nye sorger. Å leve livet er å være og leve et liv i stadig vekst.

OPP I TÅRNET, SE MEG SELV OVENFRA

Det er ikke før en står på toppen av bakken at en ser og forstår at det er i motbakke det går oppover

Opp i tårnet,
opp for å se.
Se for å forstå,
forstå meg selv.

Opp i tårnet,
opp for å lytte.
Lytte til mitt indre,
et indre som rommer meg.

Opp i tårnet,
opp for å finne styrke.
Styrke fra noen svar,
svar som jeg ovenfra kan se.

Opp i tårnet,
opp for å undersøke.
Undersøke mine svar,
svar på mine reaksjoner.

Opp i tårnet,
opp for å se.
Se meg som meg,
meg som den jeg vil være.

(diktet er skrevet 18.juni 2010)

Noen dager har jeg et større behov for å innta posisjonen i tårnet. Se meg selv i litt fugleperspektiv. Se meg selv litt fra siden. Det gjør at det å se blir litt enklere. Avstanden skaper forståelse, kanskje. Jeg kan iallefall prøve å forstå. Et liv i fugleperspektiv som jeg kaller bloggen min handler nettopp om dette. Vet å gå opp i tårnet og se seg selv litt utenfra, blir det enklere å takle livets opp- og nedturer. Enklere fordi forståelse av hvorfor en har det slik en har det hjelper. Hjelper en til å håndtere de utfordringer en møter på godt og vondt.

I MORGEN KAN JEG STARTE PÅ NYTT

I MORGEN KAN JEG STARTE PÅ NYTT

En dag er over og går mot natt
Natt som tegn på at noe er over
Over for denne gang

I morgen kan jeg starte på nytt
Nytt fordi en ny dag gir nye muligheter
Muligheter til å gripe dagen

I morgen vil jeg starte på nytt
Nytt fordi en ny dag gir håp
Håp om muligheter

I morgen bør jeg starte på nytt
Nytt fordi en ny dag kan gi frukter
Frukter av gleder og sorger

I morgen må jeg starte på nytt
Nytt fordi en ny dag kan bane vei
Vei for fortsettelse eller endring

En dag er over og går mot natt
Natt som tegn på hvile
Hvile for å åpne opp for en ny morgen

ENDRING

Endring
En reise, en ny vei eller en ny tanke
Nytt til endring
Endring som gir håp
Håp vil gi mot
Mot viser vei, ny vei

Endring
En utfordring, en forandring eller et fokusskifte
Nytt til endring
Endring skaper fred
Fred vil gi ro
Ro viser vei, ny vei

Endring
En hindring, en mulighet eller et ønske
Nytt til endring
Endring skaper muligheter
Muligheter vil gi endring
Endring viser vei, ny vei

Står du vet et veiskille i dag, i livet ditt? Selv har jeg møtt mange slike veikryss de siste årene. Livet er forresten fulle av de. det er noe håpefult med endringsprosesser. De gir håp, mot og til tider ny forståelse. Håp fordi en kanskje står i noe veldig utfordrende/vondt og det blir da håpefult å tenke at endring skaper fred, forsoning og ro. Mot fordi at det å gjøre endringsarbeid krever vilje, av vilje kommer mot og av mot kommer styrke. Forståelse fordi å innse at noe trenger endres krever innsikt. Ofte erfarer jeg at jeg gjerne skulle vært noen av disse veikryssene foruten. Det er krevende. Men når endringer er gjort ser jeg ofte tilbake med en tilfredshet. En seier. Jeg har gått noen steg i livet som var nødvendig. Lykke til ved dine veiskiller og med dine endringsprosesser.

RO – STILLHET

RO,
min innerste ro.

Stillhet,
min redsel for det stille.

Taushet,
min frykt for det tause.

Hva er det som gjemmer
seg bak denne redsel?
Hva ligger i denne frykten?

Kommer du nå
min tanke
min følelse
mitt minne?

Lær meg å kjenne etter,
for så igjen å finne ro.

Ro,
min innerste ro.

Stillhet,
min mulighetsskapende stillhet.

Taushet,
min for jeg kan romme nettopp MEG!

LIVETS VEI

PÅ NY – IGJEN OG IGJEN

En start
En start på ny
Igjen og igjen

Jeg gikk
Jeg gikk på min livsvei
Igjen og igjen

Jeg gråt
Jeg gråt mine tårer
Igjen og igjen

Jeg smilte
Jeg smilte og lo
Igjen og igjen

Eg ny dag
En ny dag hver morgen,
Igjen og igjen

Mange ganger tenker jeg at det er som om livet gjentar seg. Gjentar seg igjen og igjen. Livet er en vandring. En vandring gjennom skriftende terreng. Dager hvor solen skinner og gleden fyller mitt hjerte. Andre dager er livet stormfullt og motbakkene kjennes alt for tunge. Og sånn går jeg. Går jeg på livets vei, igjen og igjen. Slik starter jeg på nytt hver dag. Tar de utfordringene som livet og dagene gir meg, igjen og igjen. Ja, livet gjentar seg således det. Ting som jeg før har møtt på min vei, forsvinner ikke. De er der. Er der som minner. Gode eller dårlige. Men så har jeg altså erfart at når ting, minner dukker opp igjen. Kommer de med en annen styrke enn sist. På en ny måte. Dermed spiller tiden på lag med oss. Spiller på lag fordi tiden leger alle sår. Jeg har vel for så vidt mange ganger undret meg over om tiden virkelig gjør det? Egentlig vil jeg vel si meg litt uenig, men samtidig har jeg erfart som jeg skrev at tiden spiller på lag med meg. Den gjør det fordi at når minner dukker opp igjen kommer de med en annen styrke enn sist. Jeg har lært meg å forholde meg til det på en annen måte, og således er tiden en god medvandrer. Snart er denne dagen over. I morgen starter jeg på ny igjen og livet går sin gang, på godt og vondt.

SAMTALEN

Hva er den gode samtalen? Hva er den gode samtalen i eksempelvis terapisammneheng? Hva skal til for at en samtale skal være god? En god samtale forutsetter en god rellasjon. En god rellasjon er avhengig av gjensidig respekt. Skal en samtale være god må den ikke være truende. Trygghet og forutsigbarhet er en forutsening for god kommunkasjon og en god rellasjon. Hvordan kan vi så skape rom for disse samtalene? Som venn. Sammen med arbeidskolegaer. I hjemmet med familien. Som helsearbeidere. Ved å være tilstede tenker jeg. Tilstede for den som trenger et lyttende øre. Ikke i stillhet, men med en gjennsidig samtale i respekt. En respekt som gir trygghet. Trygghet for at her kan jeg være meg som meg, uten sensur.

GODT Å FØLE SEG FORSTÅTT

Endelig noen som lytter,
Lytter til mine tanker,
Lytter til det jeg har å si,
Lytter til meg,
Godt å kjenne at noen rett og slett lytter.

Endelig noen som ser meg,
Ser mine tanker,
Ser mitt indre rop om hjelp,
Ser mer enn hva jeg selv forstår,
Godt å føle seg sett.

Endelig noen som forstår meg,
Forstår mine tanker og kan hjelpe,
Forstår hva jeg trenger,
Forstår smerten i meg,
Godt å føle at en endelig blir forstått.

Endelig noen som godtar meg,
Godtar mine tanker og lytter,
Godtar det jeg mener,
Godtar meg uansett hva jeg sier,
Godt å føle at man blir godtatt for den man er.

Takk for at du lytter, ser og forstår meg.
Det gjør tingene lettere for meg.
For meg er det godt å føle på takknemligheten
for at noen lyttet, såg, forstod og godtok meg.

(Dikt skrevet 3. mars 2009)

JEG VIL SE LITT I DAG

Et blikk, innover, utover. Vil jeg så, våge å se. Se meg selv om mitt indre. Alt som jeg bærer med meg fra alle de ulike fasene i livet mitt. Alt kan jeg se, hvis jeg vil se, hvis jeg våger å se. For det en ser kan gan fortelle om både gleder og sorger. Tårer og latter. Gode minner og sår i sjelen. Så vil jeg se litt innover i dag. Det jeg ser kan hjelpe meg til å forstå, forstå meg. Men åpne øyne eller med øynene lukket. Drøm, fantasi eller virkelighet. I mine drømmer kan jeg og se, se på en litt annen måte. Der blander fantasien seg sammen med virkeligheten, blander fortid og nåtid. Og jeg kan se, se en ny vinkling på det jeg ser. Hvis jeg vil se, hvis jeg våger å se. Det kan være krevende å se. Krevende fordi det en ser en kanskje ikke nødvendigvis det en hadde ønsket å se. Men ved åpne øyne kan vi se. Hvis vi vil se, hvis vi våger å se. Men så trenger en og andres øyne. En trenger at noen ser en i både gleder og sorger. Å få en følelse av å bli sett.

SE MEG

Se meg når
jeg smiler.

Se meg når
jeg er lei og gråter.

Se meg når
jeg har prestert.

Se meg når
verden går i mot.

Se meg i
medgang og motgang.

Det jeg trenger er bare
et blikk, et ord, en tanke,
en følelse av det å bli sett..

(diktet skrevet sept. 2007)