DU TAR I MOT MEG, HERRE

Foto: Silje M. Skrede

Jeg kjenner meg trygg her hos deg
Du tar i mot meg
Hører mine bønner
Min lovsang og mine sukk
I din kraft kjenner jeg meg sterk

Jeg kjenner meg velkommen her hos deg
Du tar i mot meg
Ønsker meg velkommen
Mine sorger og gleder
I møte med deg kjenner jeg med ønsket

Jeg kjenner meg trøstet her hos deg
Du tar i mot meg
Omfavner meg kjærlig
Grenseløst og ufortjent
I ditt nærvær kjenner jeg meg omsluttet av nåde

I går hadde jeg meg en stille stund i kirkebenkene i Oslo domkirke. Jeg kjente at Gud kom meg i møte der jeg satt. At han ønsket meg og lyttet til det jeg hadde på hjertet. Det var godt for meg å kjenne at Han kom meg i møte og rakte ut sine hender til meg. Godt å møte Han der i kirkerommet.

Kirkemaleriene

Jeg løfter blikket oppover
Maleriene i taket møtte meg og jeg kjente på en hellighet
Gud møtte meg
Maleriene i kirketaket viste Guds liv og ga et blikk på hvem Gud er
Sorger og gleder
Historier om smerte, prøvelser og fortvilelse
Historier om glede, under og kraft
Jeg kjente på paralleller til mitt eget liv
Ikke et strømlinjeformet liv, men et liv med sorger og gleder
Dager med uforståelig smerte, tårer og et hjerte som roper hvorfor
Dager med glede, kraft og et hjerte fylt av styrke
Jeg forstod noe om livet der jeg satt under kirkemaleriene
Alt i livet hviler i at Gud tåler å se, høre og vite
Sorger og gleder
Gud møtte meg under kirkemaleriene

Hver gang jeg sitter i Oslo domkirke lar jeg meg berta av maleriene i taket. Torsdag denne uken satt jeg stille i kirkebenken. Øynene gikk mot taket og jeg kjente på et hellig øyeblikket. Historier fra et liv. Gud ble menneske. Han opplevde sorger og gleder. Han vet hva det vil si å være menneske. Han forstår oss, ser oss og ønsker å vandre gjennom livet sammen med oss. Være der sammen med oss i sorger og gleder.

(Bildet er hentet fra kirken.no)

TENK OM JEG BARE KUNNE FORSTÅ

Foto: Silje M. Skrede

Tenk om jeg bare kunne forstå
Om ikke for alltid så bare et lite øyeblikk
Tenk om
Jeg skulle så gjerne vite
Vite og forstå

Tenk om jeg bare kunne slippe undres
Om ikke for alltid så bare et lite øyeblikk
Tenk om
Jeg skulle så gjerne få svar
Skjønne og forstå

Tenk om jeg bare kunne kjenne på erligheten
Om ikke for alltid så bare et lite øyeblikk
Tenk om
Jeg skulle så gjerne kjenne respekt
Se og forstå

Tenk om
jeg fikk se
jeg fikk skjønne
jeg fikk merke
Erligheten
Sannheten
Tenk om jeg forstod

DET SATT TO FUGLER PÅ EN GREN

Brodert av min søster Dagrun som barn

Det møttes to fugler på en gren
Gud hadde ført de sammen der
Som en gave i omsorg og trygghet for hverandre

Det satt to fugler på en gren
De møttes der iblant
Levde hver sine liv, men fløy tilbake til grenen når de ville dele med hverandre

Det satt to fugler på en gren
De holdt liv i treet sammen
Kjærligheten og vennskapet dem i mellom gjorde treet vakkert og livgivende

Det flyr to fugler rundt i dag
Fugler fylt av takknemlighet for at de møttes der,
på en gren

HVER DAG ER EN SJELDEN GAVE

Foto: Silje M. Skrede

HVER DAG ER EN SJELDEN GAVE

Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. PÅ vei til et møte i dag hørte jeg på salme til alle tider på radioen. Der ble salmen spilt. Hvor heldige vi er, hvor heldig jeg er som kan gå inn i det nye året og ta i mot hver dag som en gave. Det er ikke lett å leve et steg og en dag av gangen. Alle som kjenner meg vet at jeg i blant (ganske ofte egentlig) tenker mye fremover. Tanker om det som kan skje, konsekvenser ting kan få på godt og vondt og så kan jeg bekymre meg over det. Så vet jeg allikevel at dette er tanker som ikke kan brukes til noe. Jeg vender igjen tilbake i et landskap som jeg har vandret i før. Til lærdom om hvor viktig det er å være her og nå. Ta et steg og en dag av gangen.

Sangen i dag ble en påminnelse om dette. Hvis vi lever for mye i framtiden eller fortiden så mister vi dagens velsignelser. Vi mister gaven som hver enkelt dag bringer med seg. De små gledene. De gode ordene. Menneskemøtene. Sporene i snøen eller i sanden. Fuglen som flyr forbi. Snøfnuggene som faller. Det vakre rundt oss og i oss. La oss gå inn i det nye året og ta i mot hver en dag. Ta i mot gavene.

Jeg tar deg i mot
Hver dag våkner jeg på nytt og du er der
Min dag
Mulighetenes dag
En gave til meg

Jeg ønsker deg velkommen
På nytt dag etter dag
Min dag
Håpets dag
En gave gitt meg

Jeg tar deg i mot
Med alt hva du rommer
Min dag
En nådefull dag
Fra Gud

UNDER DINE VINGER GUD

UNDER DINE VINGER GUD

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg her under dine vinger.
Kryper i sammen
Tett inntil
Kjenner at nåden gjør meg varm
Den trøster meg
Den styrker meg

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg her under dine vinger.
Strekker meg ut
Lener meg
Kjenner at du gir meg kraft
Det gir håp
Det gir mot

Jeg forstår ikke alt Gud,
men jeg hviler meg i deg.
Holder meg fast
Slipper ikke
Kjenner at du vandrer med
Du viser vei
Du leder

Jeg forstår ikke alt Gud, er et dikt basert på noen tanker i meg omkring behovet for å forstå det som skjer. Det oppleves til tider utfordrende å oppleve usikkerhet, motgang og veivalg, og ikke vite eller forstå hva som tjener til det beste. Eller hva som skal til for å endre kurs og få det bedre. Midt i alt dette kan jeg hvile meg i Gud. Hvile i at Han har kontrollen. At han vet det jeg ikke vet. Det er vanskelig å gi fra seg all kontroll, men samtidig har livet lært meg at jeg makter lite uten Herren. Jeg trenger han og klarer ikke vandre uten han. Der er håpet. Der er troen. La oss hvile oss i Gud.

FOR MEG 110 %

Foto: Silje M. Skrede

110%

Har du kjent deg så elsket
At noen er virkelig for deg 110%
Har du kjent deg så ønsket
Velkommen
Regnet med
Forstått
Ikke 100, men 110 %

Har du kjent deg så trygg
At noen virkelig er der for deg 110 %
Har du kjent deg så ønsket
Sett
Åpne armer
Elsket
Ikke 100, men 110 %

Kanskje har du slik som meg utfordring med å finne ord for som kan forklare og beskrive hvor verdifullt noe er. Jeg har blitt beriket med en «engel» i livet mitt som ikke er 100, men 110 % glad i meg. Et menneske som virkelig vil mitt beste og går ved min side. Jeg kjenner meg trygg, ikke litt trygg, men 110 %. Verdsatt og velkommen uansett. Det kreves ikke at jeg er perfekt, at jeg smiler og er glad, relasjonen rommer ikke bare litt av meg, men 110 % av meg. Takk for at du finnes.

JEG VIL KJENNE DEG

Jeg sitter her
Fossens lyder og vannets brusen
Kraften
Omslutter meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en sånn kraft at jeg ikke kan unngå å kjenne han i livet mitt
Hans styrke
Hans nåde gitt for meg og til meg
Som fossens kraft og vannets brusen
Gud, bare du
Rør ved meg
Jeg vil kjenne deg
Du er alt hva jeg vil ha
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg vandrer her
Broens bevegelser og dens sammenbinding
Overgangen
Gir meg
Akkurat slik vil jeg at også Gud skal komme meg i møte
Med en så sterk bro at livet bindes sammen
Hans veiviser
Hans veiledning gitt for meg og til meg
Gud, bare du
Vis meg
Jeg vil følge deg
Jeg vil gå dine veier
Være deg nær
Bli omsluttet av deg

Jeg gikk en tur i går og bildene på hvordan jeg også vil kjenne Gud i livet mitt møtte meg gjennom naturens bilder. Jeg er glad i våren. Alt som spirer og gror. Livet som våkner til live igjen etter en vinter i dvale. Sterkt å tenke på at slik er det også med enkelte rom i livene våre. I blant opplever vi noe som smerter for oss og som vi legger til dvale i våre indre rom. Så kan sorger vendes til gleder. Til ny vekst. Vi kan vokse oss sterke. Det er smertefullt når knopper brister, men så flotte de er når blomstene står i blomstring.

HERRE TIL DEG FÅR JEG KOMME

Foto: Silje M. Skrede

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tar i mot meg
Dine armer er åpne
Tar i mot
Omfavner meg
Ønsker meg velkommen
Herre, jeg kommer til deg

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tåler min smerte
Dine armer er åpne
Trøster meg
Omfavner meg
Ønsker meg hvile
Herre, jeg kommer til deg

Herre til deg får jeg komme
Komme som jeg er
Med alt jeg er
Du tar i mot min lovsang
Dine armer er åpne
Fyller meg
Omfavner meg
Ønsker meg velsignelse
Herre, jeg kommer til deg

Hvor stort er det vel ikke å ha en Gud som tar i mot oss uansett hvordan vi har det. Han tar i mot oss som vi er, med alt vi er. Dette diktet skrev jeg under et møte i går når vi sang sangen Herre til deg får jeg komme. En fantastisk sang. Sangen, musikken, lovsangen, tilbedelsen og klagesangen er en av mine største kanaler til nærvær hos Gud. Ofte tenker jeg smått om denne nærheten, men den er mer enn god nok. Jeg synger, han tar i mot. Jeg synger, han fyller meg med det jeg trenger. Vi kan gå til Han med alt. Han tåler og hans armer omfavner.

DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER

DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER

Hendene mine er svake Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er tom, kraftløs og rådvill
Jeg folder mine hender
Der ligger makten
Kraften i at jeg søker deg
Trenger deg
Der er makt i de foldede hender
Jeg kommer til deg Gud
Ber deg være nær

Hendene mine er foldet Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er svak, undrende og tankefull
Jeg folder mine hender
Der ligger svarene
Svarene som jeg trenger
Trenger på min vandring
Det er makt i de foldede hender
Jeg vil være din Gud
Ber deg være nær

Hendene mine trenger deg Gud
Alene klarer jeg ingenting
Jeg er uten mål, mening og håp
Jeg folder mine hender
Der ligger trøsten
Trøsten i at jeg ikke er alene
Du vandrer med meg
Det er makt i de foldede hender
Jeg trenger deg Gud
Ber deg være nær

Jesus tar i mot oss når vi vender oss til han. Han viser oss ikke bort. Lytter til oss, ser oss. Det er makt i de folede hender. Barbro Sulebakks morgenandakt på NRK i dag inspirerte meg til dette diktet. Til noen nye tanker. Takk for det Barbro. Gud har ikke lovet oss et problemfritt liv, men han har lovet å gå med hvert eneste skritt. Når vi ber til han, har han lovet å svare oss. Selv opplever jeg gang på gang at svarene hans ikke alltid kommer slik jeg har tenkt, ønsket eller håpet. Samtidig prøver jeg å hvile i at han som er allmektig vet hva som tjener meg best. Uten Guds hjelp klarer jeg ingenting. Jeg trenger han og han tar i mot meg. Slik som jeg er, med alt jeg er. Jeg er svak og Gud er sterk. Jeg ønsker å legge meg i hans hender.